Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.

Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.

Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.

Han sendte igjen en annen tjener til dem, og de kastet stein på ham, såret ham i hodet og sendte ham bort i skam.

Igjen sendte han en annen tjener, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.

Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.

Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.

Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og utslette vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.

Har dere ikke lest denne skriften: Steinen som bygningsmennene forkastet har blitt hjørnestein?

Dette er Herren som har gjort det, og det er underfullt i våre øyne.

De forsøkte å få tak i ham, men fryktet folket. For de skjønte at han fortalte denne liknelsen om dem. Så forlot de ham og gikk bort.

Og de sendte noen av fariseerne og herodianerne for å gripe ham i ord.

Da de kom, sa de til ham: Mester, vi vet at du er sann og ikke tar hensyn til noen person, fordi du ikke ser på personens ytre, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

Skal vi gi, eller skal vi ikke gi? Men han, som visste deres hykleri, sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar for at jeg kan se den.

Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.

Og Jesus svarte og sa til dem: Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Og de undret seg over ham.

Så kom saddukeerne til ham, som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham og sa:

Mester, Moses skrev til oss at om en manns bror dør og etterlater seg en kone, men ingen barn, skal hans bror ta hans kone og oppreise barn til sin bror.

Det var syv brødre: og den første tok en kone, og døde uten å etterlate frø.

Og den andre tok henne og døde, og heller ikke han etterlot frø; og den tredje likeså.

Og alle syv tok henne og etterlot ikke frø; til slutt døde også kvinnen.

I oppstandelsen, når de står opp, hvem sin kone skal hun da være? For alle syv har hatt henne til kone.

Og Jesus svarte og sa til dem: Feiler dere ikke derfor, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?

For når de står opp fra de døde, hverken gifter de seg eller blir gitt i ekteskap, men er som englene i himmelen.

Og angående de døde, at de står opp: har dere ikke lest i Moseboken, i busken, hvordan Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?

Han er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud: dere tar derfor dypt feil.

En av de skriftlærde kom og hørte dem diskutere, og merket at han hadde svart dem godt, spurte ham: Hvilket er det første av alle bud?

Og Jesus svarte ham: Det første av alle bud er: Hør, Israel; Herren vår Gud, Herren er én:

og du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte, og med hele din sjel, og med hele ditt sinn, og med all din kraft: dette er det første bud.

Og det andre er: Du skal elske din neste som deg selv. Det finnes intet annet bud større enn disse.

Den skriftlærde sa til ham: Vel, Mester, du har sagt sannheten, for det er én Gud, og ingen annen enn Han.

Og å elske Ham av hele hjertet, og av hele forståelsen, og av hele sjelen, og av all styrke, og elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og offer.

Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: Du er ikke langt fra Guds rike. Og ingen våget å spørre ham flere spørsmål.

Jesus svarte og sa mens han lærte i tempelet: Hvordan sier de skriftlærde at Kristus er Davids sønn?

David selv sa ved Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sitt ved min høyre hånd, til jeg har lagt dine fiender som skammel for dine føtter.

David selv kaller ham Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Og folket hørte ham med glede.

I sin lære sa han til dem: Vokt dere for de skriftlærde, som liker å gå i lange klær, og elsker hilsener på markedene,

og de fremste setene i synagogene, og de øverste plassene ved festene.

De eter enkers hus og for et skinn driver de lange bønner. Disse skal få desto større dom.

Og Jesus satte seg ned rett overfor skattkisten og så hvordan folket kastet penger i kisten. Mange rike kastet i mye.

Og en fattig enke kom og kastet i to småmynter, som gjør en øre.

Da kalte han sine disipler til seg og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har kastet i mer enn alle de som har kastet i skattkisten.

For de kastet alle i av sin overflod, men hun kastet i alt hun eide, hele sitt levebrød.