Og han gikk igjen inn i synagogen, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

Og de voktet ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne anklage ham.

Og han sa til mannen med den visne hånden: Stå frem.

Og han sa til dem: Er det lov å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å redde liv eller å drepe? Men de tidde.

Og han så omkring på dem i vrede, bedrøvet over deres hjertes hardhet, og han sa til mannen: Rekk ut hånden din. Og han rakte den ut, og hånden hans ble helbredet, som den andre.

Og fariseerne gikk ut og begynte straks å planlegge sammen med herodianerne om hvordan de kunne ødelegge ham.

Men Jesus trakk seg tilbake til havet med sine disipler, og en stor mengde fra Galilea fulgte ham, og fra Judea,

og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet bortenfor Jordan; og de omkring Tyre og Sidon, en stor mengde, når de hørte hva store ting han gjorde, kom til ham.

Og han sa til sine disipler at en liten båt skulle være rede for ham på grunn av mengden, for at de ikke skulle trenge ham.

For han hadde helbredet mange; så mange som hadde plager, trengte seg på ham for å røre ved ham.

Og de urene ånder, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.

Og han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.

Og han gikk opp på et fjell og kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.

Og han utnevnte tolv, for at de skulle være med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne,

og for å ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.

Og Simon ga han navnet Peter,

og Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror; og han ga dem navnet Boanerges, det vil si tordensønner,

og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeeren,

og Judas Iskariot, han som også forrådte ham. Og de gikk inn i et hus.

Og folkemengden kom sammen igjen, så de ikke engang kunne spise.

Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.

Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul, og ved de onde ånders fyrste driver han ut de onde ånder.

Og han kalte dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive ut Satan?

Om et rike er kommet i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.

Og om et hus er kommet i strid med seg selv, kan det hus ikke bli stående.

Og om Satan står opp mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler uten at han først binder den sterke mannen; og da kan han plyndre hans hus.

Sannelig sier jeg dere, alle synder skal bli tilgitt menneskenes barn, og bespottelser, hvor mye de enn bespotter:

Men den som spotter Den Hellige Ånd har aldri tilgivelse, men er i fare for evig fordømmelse:

Fordi de sa: Han har en uren ånd.

Da kom hans brødre og hans mor; og de stod utenfor og sendte bud til ham og kalte på ham.

Og folkemengden satt rundt ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre utenfor søker etter deg.

Og han svarte dem: Hvem er min mor, eller mine brødre?

Og han så rundt på dem som satt omkring ham, og sa: Se, min mor og mine brødre!

For den som gjør Guds vilje, den er min bror, og min søster, og mor.