Og de kom over til andre siden av sjøen, til landet til gadarenerne.

Og med en gang han steg ut av båten, møtte han en mann fra gravene med en uren ånd,

som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,

fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.

Dag og natt, i fjellene og i gravene, skrek han stadighet og hogg seg selv med steiner.

Da han så Jesus på lang avstand, løp han og tilba ham,

og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'

For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du uren ånd.'

Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'

Og han bønnfalt ham om ikke å sende dem bort fra området.

Nå gikk det en stor flokk svin og beitet der på fjellet.

Og alle demonene bønnfalt ham: 'Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.'

Og straks tillot Jesus dem. Så de urene åndene gikk ut og gikk inn i svinene; flokken, omkring to tusen i antall, styrtet ned den bratte skrenten i sjøen og druknet i sjøen.

De som gjette svinene, flyktet og fortalte om det i byen og på landet. Og folk kom ut for å se hva som var skjedd.

De kommer til Jesus og ser den demonbesatte mannen, som hadde hatt legionen, sittende der, påkledd og med vettet i behold; og de ble redde.

De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den demonbesatte og om svinene.

Så begynte de å be ham dra bort fra deres områder.

Da han gikk om bord i båten, ba han ham som hadde vært besatt om å være med ham.

Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: 'Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har barmhjertighetet deg.'

Og han gikk og begynte å forkynne i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham; og alle undret seg.

Da Jesus hadde krysset over med båten igjen til den andre siden, samlet mye folk seg om ham; og han var ved sjøen.

Og se, en av synagogeforstanderne, Jairus ved navn, kom; og da han så ham, falt han ned ved føttene hans

og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'

Så gikk Jesus med ham, og mye folk fulgte ham og trengte seg omkring ham.

En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år,

og som hadde lidt mye under mange leger, og brukt alt det hun eide, men ikke blitt bedre, men heller verre,

da hun hadde hørt om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved kappen hans.

For hun sa: 'Hvis jeg bare kan røre ved kappen hans, blir jeg helbredet.'

Og straks tørket blodstrømmen hennes opp, og hun følte i kroppen at hun var helbredet fra sin plage.

Straks visste Jesus i seg selv at kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i mengden og sa: 'Hvem rørte ved klærne mine?'

Hans disipler sa til ham: 'Du ser folketrengselen omkring deg, og du sier: Hvem rørte ved meg?

Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.

Kvinnen, som var vettskremt og skalv, visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham, og fortalte ham hele sannheten.

Jesus sa til henne: 'Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.'

Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'

Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'

Han lot ingen følge ham bortsett fra Peter, Jakobus og Johannes, Jakobus' bror.

De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.

Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'

De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.

Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'

Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.

Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.