Og han gikk ut derfra, og kom til sitt eget hjemland; og hans disipler fulgte ham.

Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen; og mange som hørte ham ble forundret og sa: Hvor har han dette fra? Og hva er det for en visdom som er gitt ham, at slike mektige gjerninger skjer ved hans hender?

Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jakob og Joses og Judas og Simon? Og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

Men Jesus sa til dem: En profet er ikke foraktet uten i sitt eget land og blant sine egne slektninger og i sitt eget hus.

Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, bortsett fra å legge hendene på noen få syke og helbrede dem.

Og han undret seg over deres vantro. Og han gikk omkring i landsbyene og lærte.

Og han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut to og to; og han ga dem makt over urene ånder.

Og han befalte dem at de ikke skulle ta noe med seg på veien, bare en stav; ikke noe brød, ingen skreppe, ingen penger i belte;

men være skodd med sandaler; og ikke ta to kjortler på.

Og han sa til dem: Hvor dere enn kommer inn i et hus, der bli til dere drar videre fra det stedet.

Og dersom noen ikke tar dere imot eller hører på dere, så gå bort fra det sted og rist støvet av føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.

Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

Og de drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

Og kong Herodes hørte om ham; (for hans navn var blitt kjent:) og han sa, At Johannes døperen var stått opp fra de døde, og derfor virker disse kraftige gjerninger i ham.

Andre sa, Det er Elias. Og andre sa, Det er en profet, eller som en av profetene.

Men da Herodes hørte det, sa han, Det er Johannes, hvem jeg halshugget: han er stått opp fra de døde.

For Herodes hadde selv sendt ut og hadde grepet Johannes, og bundet ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filip's hustru: for han hadde giftet seg med henne.

For Johannes hadde sagt til Herodes, Det er ikke lovlig for deg å ha din brors hustru.

Derfor bar Herodias nag til ham og ønsket å drepe ham; men hun kunne ikke:

For Herodes fryktet Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt ham i akt; og når han hørte ham, gjorde han mange ting, og hørte ham gjerne.

Og da en beleilig dag kom, da Herodes på sin fødselsdag gjorde et gjestebud for sine høvedsmenn og de fremste menn i Galilea.

Og da Herodias' datter kom inn og danset, og behaget Herodes og dem som satt med ham, sa kongen til piken, Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.

Og han sverget til henne, Alt hva du ber meg om, skal jeg gi deg, inntil halvparten av mitt rike.

Og hun gikk ut og spurte sin mor, Hva skal jeg be om? Og hun sa, Johannes døperens hode.

Og straks gikk hun raskt inn til kongen, og bad og sa, Jeg vil at du gir meg nå straks på et fat Johannes døperens hode.

Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.

Og straks sendte kongen en av sine livvakter og befalte at hans hode skulle hentes: og han gikk og halshugget ham i fengselet,

og brakte hans hode på et fat, og gav det til piken; og piken gav det til sin mor.

Og da hans disipler hørte dette, kom de og tok opp hans legeme og la det i en grav.

Og apostlene samlet seg om Jesus og fortalte ham alt, både det de hadde gjort og det de hadde lært folkene.

Og han sa til dem: Kom bort til et øde sted, dere alene, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.

Så dro de avsted til et øde sted med båt, alene.

Men folket så dem dra bort, og mange kjente ham igjen; og de kom løpende til fots fra alle byene og nådde frem foran dem og samlet seg hos ham.

Og da han steg ut av båten, så han en stor skare, og han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.

Da det nå var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og timen er allerede sen.

Send dem bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise.

Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise! De sier til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter! Da de hadde sett etter, sa de: Fem brød og to fisker.

Så befalte han dem at de skulle la alle folkene sitte i grupper på det grønne gresset.

Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre, og femti og femti.

Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og gav dem til disiplene, for at de skulle dele ut til folket. Også de to fiskene delte han mellom dem alle.

Og de spiste alle og ble mette.

Og de tok opp tolv kurver fulle av bruddstykkene og av fiskene.

Og de som hadde spist av brødene var omkring fem tusen menn.

Og straks nødte han sine disipler til å gå i båten og dra før ham over til den andre siden mot Betsaida, imens han selv sendte folket bort.

Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

Og da det var blitt kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;

for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!

Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,

for de hadde ikke forstått det med brødene, for deres hjerter var blitt harde.

Og da de hadde faret over, kom de til land i Gennesaret og la til der.

Og da de steg ut av båten, kjente folk straks ham igjen;

og de løp omkring i hele den egn og begynte å bære om på syke på senger, dit hvor de hørte at han var.

Og hvor han enn gikk inn, i landsbyer eller byer eller landsens steder, la de de syke på torgene, og ba ham om å få røre bare ved sømmen av hans klær. Og alle de som rørte ved ham, ble helbredet.