På de dager, da det igjen var en stor mengde med folk og de hadde intet å spise, kalte Jesus sine disipler til seg og sa til dem:

Jeg har medynk med folket, fordi de nu har vært hos meg i tre dager og de har intet å spise;

og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien; for noen av dem er kommet langveis fra.

Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan noen her i ørkenen få brød til å mette disse?

Og han spurte dem: Hvor mange brød har dere? Og de sa: Syv.

Og han bød folket å sette seg ned på jorden; og han tok de syv brød, takket, brøt dem og gav til sine disipler å legge for dem, og de la dem for folket.

Og de hadde noen få små fisker; og han velsignet dem og bød at også disse skulle settes fram.

Og de åt og ble mette; og de tok opp det som var til overs av stykkene, syv kurver.

Og de som hadde spist, var omkring fire tusen; og han sendte dem bort.

Og straks gikk han i en skute med sine disipler og kom til Dalmanutas områder.

Og fariseerne gikk ut og begynte å diskutere med ham, og søkte av ham et tegn fra himmelen for å friste ham.

Da sukket han dypt i sin ånd og sa: Hvorfor søker denne slekt etter tegn? Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal ikke gis noe tegn.

Og han forlot dem, og gikk igjen i skuten og dro over til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta brød med seg, og de hadde bare ett brød med seg i skuten.

Og han bød dem, og sa: Se til, ta dere i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig.

Og de talte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.

Og Jesus visste det og sa til dem: Hvorfor taler dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke og skjønner dere heller ikke? Har dere ennå forherdet hjertene deres?

Dere har øyne – ser dere ikke? Har dere ører – hører dere ikke? Og husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene blant de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok dere opp? De sa til ham: Tolv.

Og da jeg brøt de syv blant de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok dere opp? De svarte: Syv.

Og han sa til dem: Hvordan kan det da være at dere ikke forstår?

Og han kom til Betsaida; og de førte en blind mann til ham og ba ham å røre ved ham.

Så tok han den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor byen; og da han hadde spyttet på hans øyne og lagt hendene på ham, spurte han om han kunne se noe.

Og han så opp og sa: «Jeg ser mennesker, for jeg ser dem gå som trær, gående.»

Deretter la han hendene på hans øyne igjen, og han så opp: og han ble gjenopprettet, og så hver mann klart.

Og han sendte ham bort til hans hus og sa: Gå verken inn i byen, eller fortell det til noen i byen.

Og Jesus gikk ut, og hans disipler, til byene i Cæsarea Filippi: og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

Og de svarte: døperen Johannes; men noen sier Elias; og andre, en av profetene.

Og han sier til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Og Peter svarte og sier til ham: Du er Kristus.

Og han befalte dem at de skulle ikke fortelle noen om ham.

Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene, og de skriftlærde, og bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.

Og han talte det åpent. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

Men da han vendte seg og så på sine disipler, irettesatte han Peter og sa: Vike bak meg, Satan: for du sanser ikke det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.

Og da han hadde kalt folket til seg med sine disipler, sa han til dem: Hver den som vil komme etter meg, han må fornekte seg selv, og ta sitt kors og følge meg.

For hver den som vil redde sitt liv, skal miste det; men hver den som mister sitt liv for min skyld og evangeliets skyld, han skal redde det.

For hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, og taper sin sjel?

Eller hva vil et menneske gi i bytte for sin sjel?

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne troløse og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.