På den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og store folkemengder samlet seg om ham, så han gikk inn i en båt og satte seg; og hele folkemengden sto på stranden.

Han talte mye til dem i lignelser, og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn hvor det ikke hadde mye jord; og det vokste straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.

Men da solen gikk opp, ble det avsvidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Noe falt blant torner; og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og bar frukt: noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger det som ble sådd.

Den som har ører, han høre!

Disiplene kom og sa til ham: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte og sa til dem: Dere er det gitt å kjenne himlenes rikes mysterier, men dem er det ikke gitt.

For den som har, ham skal gis, og han skal få overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas også det han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser, for at de seende ikke skal se, og hørende ikke høre og ikke forstå.

Og på dem blir profetien av Jesaja oppfylt, som sier: Når dere hører, skal dere høre og ikke forstå; og når dere ser, skal dere se og ikke skjelne.

For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket; for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.

Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, og fikk ikke se det, og å høre det dere hører, og fikk ikke høre det.

Så hør nå lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd ved veien.

Men det som ble sådd på steingrunn, dette er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.

Det som ble sådd blant torner, dette er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kvaler ordet, så det blir uten frukt.

Men det som ble sådd i god jord, dette er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir: én hundre, en annen seksti, en annen tretti ganger det som ble sådd.

En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde godt korn i sin åker.

Men mens folket sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk bort.

Da strået vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer så ugresset fra?

Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du vi da skal gå og luke det bort?

Men han sa: Nei, for at dere ikke skal rive opp hveten sammen med ugresset når dere luker det bort.

La begge vokse sammen til høsten! Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det opp, men samle hveten i låven min.

Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er lik et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i åkeren sin.

Det er det minste av alle frø, men når det vokser opp, er det større enn urtene og blir et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene dets.

En annen lignelse fortalte han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til det hele var syret.

Alt dette talte Jesus i lignelser til folket; og uten lignelser talte han ikke til dem.

Så det skulle oppfylles som er talt ved profeten som sier: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil forkynne det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.

Da forlot han folket og gikk inn i huset; og disiplene kom til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!

Han svarte og sa: Den som sår det gode frø, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden, det gode frø er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.

Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av riket hans alle de som fører til fall, og de som gjør urett,

og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!

Himmelriket er likt en skatt gjemt i en åker, som en mann fant og gjemte, og i sin glede går han bort og selger alt han eier, og kjøper den åkeren.

Igjen: Himmelriket er likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler.

Da han fant én meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

Igjen: Himmelriket er likt et garn som ble kastet i havet og fanget fisk av alle slag.

Når det var fullt, dro de det opp på stranden; og de satte seg ned og samlet de gode i kar, men de dårlige kastet de bort.

Således skal det være ved verdens ende: englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.

Jesus sier til dem: Har dere forstått alt dette? De sier til ham: Ja, Herre.

Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husfar som bærer fram nytt og gammelt av sitt forråd.

Da Jesus hadde endt disse lignelsene, dro han bort derfra.

Han kom til sin hjemby og lærte dem i deres synagoge, så de ble meget forundret og sa: Hvor har denne mannen fått denne visdom og disse mektige gjerninger fra?

Er dette ikke tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

Og hans søstre, er de ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?

Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn i sin egen hjemby og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der på grunn av deres vantro.