På den tiden hørte Herodes fjerdingsfyrsten ryktet om Jesus,

og han sa til tjenerne sine: Dette er Johannes døperen; han er oppstanden fra de døde, og derfor virker de mektige gjerninger i ham.

For Herodes hadde tatt Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips hustru.

Johannes hadde nemlig sagt til ham: Det er ikke tillatt for deg å ha henne.

Og han ville ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt ham for en profet.

Men da Herodes' fødselsdag ble feiret, danset Herodias' datter for selskapet og behaget Herodes.

Derfor lovte han med ed å gi henne det hun ba om.

Hun ba, påvirket av sin mor: Gi meg her Johannes døperens hode på et fat.

Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.

Og han sendte folk, og de halshugget Johannes i fengselet.

Og de brakte hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

Hans disipler kom så og tok hans legeme og begravde det, og de gikk og fortalte det til Jesus.

Da Jesus hørte det, drog han bort derfra i en båt til et øde sted alene; men folket fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene.

Og da han steg i land, så han en stor mengde, og han ynkedes inderlig over dem, og han helbredet deres syke.

Og da det var blitt kveld, kom hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede forløpt; send folket av sted, for at de kan gå i landsbyene og kjøpe seg mat.

Men Jesus sa til dem: De behøver ikke gå bort; gi dere dem å ete!

De sa til ham: Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.

Han sa: Bring dem hit til meg.

Og han bød folket sette seg ned på gresset, og tok de fem brød og de to fisker, og så opp til himmelen, velsignet dem, og brøt brødene, og gav dem til disiplene, men disiplene til folket.

Og de åtte alle og ble mette; og de tok opp de stykkene som ble til overs, tolv kurver fulle.

Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket bort.

Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be alene; og da det ble aften, var han der alene.

Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!

Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.

Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

Og da de var kommet over, kom de til landet Gennesaret.

Og da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud ut i hele den omliggende landsbygden, og de bragte til ham alle som var syke.

Og de bønnfalt ham at de bare måtte røre ved kanten på hans kappe, og alle som rørte ved den, ble helbredet.