Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa,

Hvorfor overtrer dine disipler de gamles tradisjoner? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

Men han svarte og sa til dem: Hvorfor overtrer dere også Guds bud for deres tradisjons skyld?

For Gud har befalt og sagt: Hedre din far og mor; og den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.

Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Det er en gave fra meg, som du kunne ha fått hjelp av,

skal ikke hedre sin far eller mor. Og dere har opphevet Guds bud for deres tradisjons skyld.

Hyklere, godt profeterte Jesaja om dere, og sa,

Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.

Men forgjeves tilbeder de meg, når de lærer menneskebud som lærdommer.

Og han kalte folket til seg og sa til dem, Hør og forstå:

Ikke det som går inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.

Da kom hans disipler og sa til ham, Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette ord?

Men han svarte og sa, Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.

La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, vil begge falle i grøften.

Da svarte Peter og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.

Og Jesus sa, Forstår dere ikke ennå heller?

Forstår dere ikke at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og drives ut?

Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent.

For ut fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, utukt, tyveri, falsk vitnesbyrd, bespottelse.

Disse ting gjør mennesket urent; men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyrus og Sidon.

Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»

Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»

Han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»

Men hun kom og tilba ham, og sa: «Herre, hjelp meg!»

Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»

Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»

Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme time.

Og Jesus gikk bort derfra og kom til Galileasjøen, og gikk opp på et fjell og satte seg der.

Og mange folkemengder kom til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.

Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de halte gå, og de blinde se. Og de priste Israels Gud.

Da kalte Jesus sine disipler til seg og sa: «Jeg har medlidenhet med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for at de ikke skal bli utmattet på veien.»

Hans disipler sa til ham: «Hvor skal vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en slik folkemengde?»

Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Syv og noen få småfisker.»

Han befalte folkemengden å sette seg ned på bakken.

Han tok de syv brødene og fiskene, takket og brøt dem, og ga til disiplene, og disiplene ga til folket.

Og de spiste alle og ble mette, og de tok opp restene, syv kurver fulle.

De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.

Og da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han i båten og kom til Magadan-området.