Verse 1
Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler,
Verse 2
og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere, og straks skal dere finne en esel hoppe som er bundet, og en fole med henne; løs dem og før dem til meg.
Verse 3
Og dersom noen sier noe til dere, da skal dere svare: Herren har bruk for dem; og straks skal han sende dem.
Verse 4
Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten, som sier:
Verse 5
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel og en fole, en trekkeselens fole.
Verse 6
Og disiplene gikk bort og gjorde som Jesus hadde befalt dem,
Verse 7
og kom med esel hoppa og folen og la klærne sine på dem, og han satte seg på dem.
Verse 8
En veldig stor mengde bredte ut sine klær på veien; andre hugget grener av trærne og strødde dem på veien.
Verse 9
Og folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste.
Verse 10
Og da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen i opprør og sa: Hvem er dette?
Verse 11
Folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Verse 12
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i tempelet, og veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker.
Verse 13
Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus; men dere har gjort det til en røverhule.
Verse 14
Og blinde og halte kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
Verse 15
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids Sønn!, ble de harme,
Verse 16
og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Og Jesus sa til dem: Ja; har dere aldri lest: Ut av munnen på småbarn og spedbarn har du beredt lovprisning?
Verse 17
Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, og bodde der.
Verse 18
Om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten.
Verse 19
Og han så et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ingenting på det uten bare blad. Og han sa til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg. Og straks visnet fikentreet.
Verse 20
Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan er det fikentreet visnet så snart?
Verse 21
Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre dette som er skjedd med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.
Verse 22
Og alt dere ber om i bønn og tror, det skal dere få.
Verse 23
Og da han kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han lærte, og sa: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem gav deg denne myndigheten?
Verse 24
Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Verse 25
Johannes' dåp, hvor kom den fra? Fra himmelen, eller fra mennesker? Og de tenkte ved seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Verse 26
Men hvis vi sier: Fra mennesker; frykter vi folket, for de holder alle Johannes for en profet.
Verse 27
Og de svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Verse 28
Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
Verse 29
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Verse 30
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Verse 31
Hvem av de to gjorde sin fars vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollerne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.
Verse 32
For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og skjøgene trodde ham. Og når dere så det, angret dere likevel ikke etterpå, så dere trodde ham.
Verse 33
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
Verse 34
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
Verse 35
Men vinbøndene tok hans tjenere, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
Verse 36
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme mot dem.
Verse 37
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Verse 38
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Verse 39
Og de greip ham, kastet ham ut av vingården, og drepte ham.
Verse 40
Når da herren over vingården kommer, hva vil han gjøre med de vingårdsmennene?
Verse 41
De sier til ham: Han vil ødelegge de onde menneskene på en elendig måte, og leie ut vingården til andre vingårdsmenn, som vil gi ham fruktene i deres tid.
Verse 42
Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
Verse 43
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer frukt for riket.
Verse 44
Og den som faller på denne steinen, skal bli knust; men den som steinen faller på, skal den gjøre til støv.
Verse 45
Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han talte om dem.
Verse 46
Og de søkte å gripe ham, men fryktet folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.