Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser, og sa,

Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,

og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.

Igjen sendte han andre tjenere, og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand middagen min, oksene og det fete slaktet er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupet.

Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;

Og de andre tok hans tjenere, vanæret dem, og drepte dem.

Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.

Da sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er ferdig, men de som ble innbudt, var ikke verdige.

Gå derfor ut til veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.

Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode; og bryllupshallen ble fylt med gjester.

Men da kongen kom inn for å se på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde bryllupsklær på.

Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde stille.

Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Da drog fariseerne bort og rådslaget om hvordan de kunne fange ham i ord.

Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.

Si oss da, hva mener du? Er det tillatt å gi keiseren skatt eller ikke?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?

Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.

Og han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?

De svarte: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.

Da de hørte det, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.

Samme dag kom til ham saddukeerne, som sier at det ikke finnes noen oppstandelse, og de spurte ham,

og sa: Mester, Moses har sagt: Om en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med enken og skaffe avkom til sin bror.

Hos oss var det sju brødre. Den første giftet seg og døde, og da han ikke hadde avkom, etterlot han sin kone til sin bror.

På samme måte den andre, og den tredje, inntil den sjuende.

Til sist døde også kvinnen.

Så i oppstandelsen, hvem av de sju skal hun være kone for? For de hadde alle henne.

Jesus svarte og sa til dem: Dere tar feil, fordi dere ikke kjenner skriftene eller Guds kraft.

For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen.

Men angående oppstandelsen av de døde, har dere ikke lest det som ble sagt til dere av Gud,

Jeg er Abrahams Gud, og Isaks Gud, og Jakobs Gud? Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.

Da folkemengden hørte dette, var de forundret over hans lære.

Men da fariseerne hørte at han hadde brakt saddukeiene til taushet, samlet de seg sammen.

Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å prøve ham, og sa:

Mester, hvilket er det store bud i loven?

Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Dette er det første og største budet.

Og det andre er likt, Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to budene henger hele loven og profetene.

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem,

Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han? De sier til ham, Davids sønn.

Han sier til dem, Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre, og si,

Herren sa til min Herre, Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender under dine føtter.

Hvis da David kaller ham Herre, hvordan kan han være hans sønn?

Og ingen kunne svare ham et ord; ei heller våget noen fra den dag å spørre ham mer.