Da Jesus hadde endt alle disse ord, sa han til sine disipler:

'Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir forrådt for å bli korsfestet.'

Da samlet yppersteprestene og folkets eldste seg i gårdsplassen til ypperstepresten, han som hette Kaifas,

og rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.

Men de sa: 'Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.'

Men da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

kom det til ham en kvinne som hadde en alabastkrukke med meget kostbar salve, og hun helte den ut over hans hode mens han satt til bords.

Men da disiplene hans så det, ble de indignert og sa: Hvorfor dette sløseriet?

For denne salven kunne ha blitt solgt for mye penger, og gitt til de fattige.

Men da Jesus forstod det, sa han til dem: Hvorfor forstyrrer dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

For de fattige har dere alltid blant dere, men meg har dere ikke alltid.

For ved å helle denne salven over kroppen min, har hun forberedt meg til begravelsen.

Sannelig, jeg sier dere: Hvor enn i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det denne kvinnen har gjort bli husket til hennes minne.

Da gikk en av de tolv, som ble kalt Judas Iskariot, til yppersteprestene

og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg forråde ham til dere? Og de avtalt med ham tretti sølvstykker.

Og fra da av søkte han anledning til å forråde ham.

På den første dag i høytiden med usyret brød kom disiplene til Jesus og spurte ham: Hvor vil du at vi skal forberede påskemåltidet for deg?

Og han sa: Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; jeg vil holde påske hjemme hos deg med mine disipler.

Og disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de forberedte påskemåltidet.

Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv.

Og da de åt, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.

Og de ble meget bedrøvet og begynte hver enkelt av dem å si til ham: Herre, er det meg?

Han svarte og sa: Den som dypper sin hånd med meg i fatet, han skal forråde meg.

Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det ikke hadde blitt født.

Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.

Mens de åt, tok Jesus brødet, velsignet det, brøt det og gav det til disiplene, og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

Og han tok kalken, takket og gav dem, og sa: Drikk alle derav!

For dette er mitt blod, den nye testamentets blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.

Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.

Da sier Jesus til dem: Dere vil alle støtes bort på grunn av meg denne natt; for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og saueflokken skal spredes.

Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

Men Peter svarte ham: Om så alle støtes bort på grunn av deg, skal jeg dog aldri støtes bort.

Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: Inatt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Peter sier til ham: Om jeg så skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Likeså sa alle disiplene.

Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sitt her, mens jeg går og ber der borte.

Og han tok Peter og de to Sebedeus-sønnene med seg, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.

Og han gikk litt frem, falt på sitt ansikt og ba: O min Fader, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.

Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: Hva, kunne dere ikke våke en time med meg?

Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse; ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.

Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.

Og han lot dem være, gikk igjen bort og bad for tredje gang og sa de samme ord.

Så kommer han til disiplene og sier til dem: Sov videre og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.

Stå opp, la oss gå! Se, han er nær som forråder meg.

Mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor skare med sverd og stokker, utsendt fra yppersteprestene og folkets eldste.

Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham!

Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Være hilset, Rabbi! Og kysset ham.

Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de frem, la hånd på Jesus og grep ham.

Og se, en av dem som var med Jesus rakte ut hånden, dro sitt sverd, slo til yppersteprestens tjener, og hogde av ham øret.

Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på dets plass; for alle de som griper til sverd skal falle for sverd.

Eller tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han skal gi meg mer enn tolv legioner engler?

Men hvorledes skulle da Skriftene oppfylles, at det måtte skje slik?

I samme stund sa Jesus til mengden: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og staver for å fange meg? Jeg satt hver dag og lærte i templet, og dere grep meg ikke.

Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle oppfylles. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde fanget Jesus førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

Men Peter fulgte ham langt borte like til yppersteprestens gård, og gikk inn og satt blandt tjenerne for å se enden.

Men yppersteprestene og det hele rådet søkte falsk vidnesbyrd mot Jesus for å drepe ham;

og de fant intet, enda mange falske vitner trådte frem. Men til sist kom to falske vitner

og de sa: Denne mann sa: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.

Da stod ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du intet? Hva er det disse vitner mot deg?

Men Jesus tidde. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!

Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog sier jeg dere: Heretter skal dere se Menneskesønnen sitte ved den Allmektiges høyre hånd, og komme i himmelens skyer.

Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud! Hva trenger vi mer vitner? Se, nå har dere hørt hans gudsbespottelse.

Hva synes dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham; noen slo ham med håndflatene,

og sa: Profeter for oss, du Kristus! Hvem er det som slo deg?

Imens satt Peter ute i gården; og en tjenestejente kom til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.

Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du sier.

Da han gikk ut i porten, så en annen tjenestejente ham, og hun sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus av Nasaret.

Og igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke mannen.

En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg.

Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.

Og Peter husket Jesu ord, som sa til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.