Da det ble morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham dømt til døden.

De bandt ham, førte ham bort, og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

Da Judas, som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til yppersteprestene og de eldste.

Han sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. De svarte: Hva angår det oss? Se du til det.

Og han kastet sølvpengene inn i templet, gikk bort og hengte seg.

Overprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke lov å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.

Etter å ha rådført seg, kjøpte de med pengene pottemakerens åker til gravplass for fremmede.

Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.

Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremias, som sier: De tok de tretti sølvpengene, den verdsatte verdien av ham som Israels barn hadde satt en pris på;

og de gav dem til pottemakerens åker, som Herren hadde påbudt meg.

Jesus ble stilt for landshøvdingen. Landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.

Men da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ikke.

Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vitner mot deg?

Men han svarte ham ikke ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.

Til høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de ville.

De hadde da en beryktet fange som hette Barabbas.

Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som kalles Kristus?

For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

Mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og sa: Ha ingen ting med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd meget i drømme for hans skyld i dag.

Men overprestene og de eldste overtalte folket til å be om Barabbas og få Jesus drept.

Landshøvdingen svarte og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere? De sa: Barabbas.

Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus? Alle sa til ham: La ham bli korsfestet.

Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere og sa: La ham bli korsfestet.

Da Pilatus så at han intet utrettet, men at opprøret bare ble verre, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Se til det dere.

Og hele folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn.

Da løslot han Barabbas for dem, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet.

Deretter tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen og samlet hele mannskapet omkring ham.

Og de kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.

Og de flettet en krone av torner og satte den på hans hode og ga ham et rør i hans høyre hånd. Og de bøyde kne foran ham og hånte ham: Vær hilset, jødenes konge!

De spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

Og etter at de hadde hånt ham, tok de kappen av ham, og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.

Da de gikk ut, fant de en mann fra Kyrene ved navn Simon. Han tvang de til å bære hans kors.

Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet,

ga de ham eddik å drikke blandet med galle. Og da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.

Og da de hadde korsfestet ham, delte de hans klær mellom seg ved loddkasting, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten: 'De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om mitt kledebon.'

Og de satte seg ned og holdt vakt over ham der.

De satte også over hans hode beskyldningen mot ham skrevet: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.

Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på hans høyre hånd og en annen på venstre.

Og de som gikk forbi hånte ham, idet de ristet på hodet

og sa: Du som bryter ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Er du Guds Sønn, så stig ned av korset!

Likeledes spottede også yppersteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste og sa:

Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse! Er han Israels konge, så stig nå ned av korset, så skal vi tro ham!

Han har satt sin lit til Gud; la nå Gud redde ham om han har behag i ham! For han sa: Jeg er Guds Sønn.

Samme skelsord kastet også røverne på ham som var korsfestet sammen med ham.

Men fra den sjette time falt det mørke over hele landet like til den niende time.

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lemá sabaktáni? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Noen av dem som stod der, hørte det, sa: Han roper på Elias.

Og straks løp en av dem frem og tok en svamp, fylte den med eddik, satte den på et rør og gav ham å drikke.

Men de andre sa: La oss se om Elias kommer for å frelse ham.

Men Jesus ropte atter med høy røst og oppgav ånden.

Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet;

og gravene åpnet seg, og mange legemer av de hellige som var sovnet inn, sto opp,

og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse, kom inn i den hellige by og viste seg for mange.

Men høvedsmannen og de som var med ham og voktet Jesus, da de så jordskjelvet og det som hendte, ble de meget forferdet og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

Og mange kvinner var der, som så på langt borte, de som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.

Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også selv var blitt en Jesu disippel.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. Da befalte Pilatus at legemet skulle utleveres.

Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent linklede,

og la det i sin nye grav som han hadde hogget ut i bergveggen. Og han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.

Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.

Neste dag, som er dagen etter forberedelsesdagen, samlet overprestene og fariseerne seg foran Pilatus og sa,

Herre, vi minnes at den forføreren sa, mens han ennå var i live: Etter tre dager skal jeg stå opp.

Befal derfor at graven skal sikres inntil den tredje dag, for at ikke hans disipler skal komme om natten og stjele ham og si til folket: Han er oppstanden fra de døde. Så den siste forførelsen blir verre enn den første.

Pilatus sa til dem: Dere har en vakt; gå bort og sikr den som dere best kan.

Så de gikk, og gjorde graven sikker, forseglede steinen og satte vakt.