¶Paulus og Timoteus, tjenere for Jesus Kristus, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og diakoner:

Nåde være med dere, og fred, fra Gud vår Fader og Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud ved hver erindring om dere,

alltid i hver bønn for dere alle idet jeg ber med glede,

for deres delaktighet i evangeliet fra den første dag inntil nå,

sikker på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

Det er bare rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvar og stadfestelse av evangeliet, er dere alle meddelere av nåden med meg.

For Gud er mitt vitne, hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all dømmekraft,

så dere kan prøve de ting som utmerker, så dere kan være rene og uden anstøt til Kristi dag,

fylt av rettferdsens frukter som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Men jeg vil dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, snarere har tjent til fremgang for evangeliet,

så min lenker i Kristus har blitt kjent i hele livvakten og alle andre steder.

De fleste av brødrene, tillitsfulle i Herren på grunn av mine lenker, har fått stadig større frimodighet til å tale Guds ord uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid, men noen også av velvilje.

De som er av strid, forkynner Kristus ikke rent, idet de tror å legge trengsel til mine lenker;

men de som er av kjærlighet, vitende om at jeg er satt til forsvar for evangeliet.

Hva så? Altså i enhver henseende, enten i påskudd, enten i sannhet, forkynnes Kristus; og dette gleder jeg meg over, ja, jeg vil også fortsette å glede meg.

For jeg vet at dette skal falle ut til min frelse gjennom deres bønn og hjelpen fra Jesu Kristi Ånd,

min forventning og håp at jeg i ingenting skal bli til skamme, men at med all frimodighet, som alltid, skal Kristus nå også bli opphøyd i min kropp, enten ved liv eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden en vinning.

Men dersom det å leve i kjødet betyr mere frukt i mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.

For jeg er i en trang mellom de to, og har et ønske om å bryte opp og være med Kristus, som er meget bedre;

men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.

Dette er jeg overbevist om, og jeg vet at jeg skal bli og fortsette med dere alle, for deres fremgang og glede i troen,

så deres ros kan bli rik i Kristus Jesus ved min tilstedeværelse hos dere igjen.

Bare lev et liv verdig Kristi evangelium, så at enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, jeg kan høre om dere at dere står faste i en ånd, ved en sjel kjemper sammen for troen i evangeliet;

og i intet skremt av deres motstandere. Dette er for dem et tegn til fortapelse, men for dere til frelse, og det fra Gud.

For til dere er blitt givet for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld,

idet dere har den samme kamp som dere så i meg, og som dere nå hører er i meg.