Derfor, hvis det er noen trøst i Kristus, hvis noen kjærlighetsoppløftelse, hvis noen Åndens fellesskap, hvis noen hjertefølelse og barmhjertighet,

gjør min glede fullstendig ved å være enige, ha den samme kjærlighet, være forent i ånd og hensikt.

La ingenting gjøres av strid eller tom ære; men i ydmykhet, la hver eneste regne andre bedre enn seg selv.

Ikke se hver mann på sitt eget, men også hver mann på andres.

La dette sinnelag være i dere, som også var i Kristus Jesus:

som, i Guds skikkelse, ikke anså å være lik Gud som noe å røve,

men gjorde seg selv til intet og tok på seg en tjeners skikkelse og ble laget i menneskers likhet:

Og som funnet i moteskikk som et menneske, ydmyket han seg, og ble lydig til døden, ja, korsets død.

Derfor har Gud også høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn:

så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, både i himmelen, på jorden og under jorden;

og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Guds Faders ære.

Derfor, mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, ikke som bare da jeg var hos dere, men nå meget mer i mitt fravær, arbeid på deres frelse med frykt og beven.

For Gud er den som virker i dere både det å ville og det å gjøre etter hans gode vilje.

Gjør alt uten knurr og tvil,

som dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og fordervet slekt, blant hvem dere skinner som lys i verden.

Holdende frem livets ord, så jeg kan rose meg på Kristi dag at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.

Ja, og om jeg blir utgytt som drikkoffer på deres tros offer og tjeneste, fryder jeg meg og gleder meg med dere alle.

Av den samme grunn skal dere også glede dere og fryde dere med meg.

Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, så jeg også kan bli ved godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.

For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil bry seg om hva som angår dere.

For alle søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.

Men dere vet hvordan han har stått sin prøve, at han som en sønn med sin far har tjent med meg i evangeliet.

Ham håper jeg da å sende straks jeg ser hvorledes det skal gå med meg.

Men jeg har tillit til Herren at jeg også selv skal komme snart.

Men jeg fant det nødvendig å sende Epafroditus, min bror, arbeider og stridskamerat, men deres utsending og tjener for min nød.

For han lengtet etter dere alle, og var full av angst, fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.

Jeg sendte ham derfor desto mer omhyggelig, så dere, når dere ser ham igjen, kan glede dere, og jeg kan være mindre sorgfull.

Motta ham derfor i Herren med all glede; og hold slike i ære:

Fordi for Kristi arbeid var han nær døden, ikke aktende sitt liv, for å fullføre det som manglet i deres tjeneste mot meg.