Endelig, mine brødre, gled dere i Herren. Å skrive de samme tingene til dere, er for meg ikke tungt, men for dere er det trygt.

Vokt dere for hundene, vokt dere for de onde arbeidere, vokt dere for destruksjonen.

For vi er omskjærelsen, som tilber Gud i Ånden, og gleder oss i Kristus Jesus, og har ingen tillit til kjødet.

Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mann mener at han har noe å stole på i kjødet, jeg mer:

Omskåret den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere; angående loven, en fariseer;

Angående iver, forfølgelse av menigheten; angående rettferdigheten i loven, uten feil.

Men hva som var vinning for meg, det har jeg regnet som tap for Kristus.

Ja, jeg regner virkelig alt som tap for den overveldende kunnskap om Kristus Jesus min Herre: for hvis skyld jeg har lidd tap av alt, og regner dem som avfall, at jeg kan vinne Kristus,

Og finnes i ham, ikke med min egen rettferdighet, som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, den rettferdighet som er av Gud ved troen:

At jeg kan kjenne ham, og kraften av hans oppstandelse, og samfunn med hans lidelser, og bli formet lik hans død;

Om jeg på noen måte kunne nå fram til de dødes oppstandelse.

Ikke som om jeg allerede har nådd det, eller allerede er blitt fullkommen: men jeg jager etter det, om jeg kan gripe det, slik som også jeg er grepet av Kristus Jesus.

Brødre, jeg mener ikke at jeg har grepet det ennå; men ett gjør jeg: jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran,

og jager mot målet, etter den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

La oss derfor, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og er dere annerledes påvirket, skal også Gud åpenbare dere dette.

La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette å vandre i samme spor og ha det samme sinn.

Brødre, bli mine etterfølgere, og merk dere dem som vandrer slik, etter det forbilde dere har i oss.

For mange vandrer, som jeg ofte har sagt dere om og nå sier også gråtende, som fiender av Kristi kors.

Deres ende er fortapelse, deres gud er buken, og deres ære er i deres skam - de tenker bare på jordiske ting.

Men vi har vårt borgerskap i himmelen; derfra venter vi også den Herre Jesus Kristus som frelser,

han skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likedannet med hans herlighetslegeme, etter den kraft som gjør at han også kan underlegge seg alle ting.