Verse 1
Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men gi ære til ditt navn, på grunn av din miskunn og din sannhet.
Verse 2
Hvorfor sier folkene: 'Hvor er deres Gud?'
Verse 3
Vår Gud er i himmelen, og gjør alt det han vil.
Verse 4
Deres avguder er sølv og gull, laget av menneskers hender.
Verse 5
De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke.
Verse 6
De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
Verse 7
De har hender, men berører ikke; de har føtter, men går ikke.
Verse 8
Som de er, slik blir også de som tilber dem, og alle som setter sin lit til dem.
Verse 9
Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 10
Arons hus, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 11
Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Verse 12
Herren vil aldri glemme oss; han vil velsigne oss. Han vil velsigne Israels hus og Arons hus.
Verse 13
Han vil velsigne dem som frykter Herren, både de små og de store.
Verse 14
Måtte Herren gjøre dere tallrike, både dere selv og deres barn!
Verse 15
Velsignet være dere av Herren, himmelens og jordens skaper.
Verse 16
Himmelen tilhører Herren, men jorden har han gitt til menneskene.
Verse 17
De døde lovsynger ikke Herren; ingen av dem som har gått inn i stillheten.
Verse 18
Men vi skal prise Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!