Til sangmesteren. Etter melodien «Liljene». En maskil av Korahs barn, en visdomssang.

Mitt hjerte er fullt av gode ord. Jeg synger mine vers til kongen; tungen min er som en hurtig penn fra en forfatter.

Du er den vakreste blant menneskenes barn, nåden strømmer ut fra leppene dine; derfor har Gud velsignet deg for alltid.

Gjør deg klar med sverdet ditt, du mektige, i din prakt og majestet.

I din storhet skal du ri ut med kraft for sannhetens sak, for ydmykhet og rettferd; din høyre hånd skal utføre fryktinngytende gjerninger.

Dine skarpe piler treffer fiendens hjerte; folkeslag faller for deg.

Din trone, Gud, står fast for evig; et rettferdig septer er ditt kongerikes septer.

Du elsker rettferd og hater ondskap; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje, mer enn dine medbrødre.

Alle klærne dine dufter av myrra, aloë og kassia; fra elfenbenspalasser strømmer musikk som gleder deg.

Kongens døtre er blant dine æresgjester; dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.

Hør, datter, se og løft ditt øre; glem ditt folk og din fars hus, for nå begynner noe nytt.

Kongen lengter etter din skjønnhet; for han er din herre: tilbe ham med hele ditt hjerte.

Datteren av Tyrus kommer med gaver; de rike i folket søker din gunst.

Kongens datter stråler i sin indre prakt; klærne hennes er vevet med gull.

Hun blir ført frem til kongen i strålende kledning, og jomfruene som følger henne, hennes venninner, blir brakt inn til deg.

De føres inn med glede og jubel; de går inn i kongens palass.

I stedet for dine fedre skal dine sønner ta plass; du skal gjøre dem til ledere over hele jorden.

Jeg vil minnes ditt navn i alle generasjoner; derfor skal folkene lovprise deg for evig.