Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, kledd med en sky: og en regnbue var over hans hode, og hans ansikt var som solen, og hans føtter som ildsøyler:

Og han hadde i sin hånd en liten bok som var åpen: og han satte sin høyre fot på havet, og sin venstre på jorden,

Og ropte med høy røst, som når en løve brøler: og når han hadde ropt, talte syv tordener sine røster.

Og når de syv tordener hadde talt sine røster, var jeg i ferd med å skrive: og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl de ting som de syv tordener talte, og skriv dem ikke ned.

Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,

Og sverget ved ham som lever i evighet, han som skapte himmelen og de ting som er der, og jorden og de ting som er der, og havet og de ting som er der, at det ikke skulle være tid lenger:

Men i de dager når røsten av den syvende engel, når han begynner å blåse i basunen, skal Guds mysterium være fullført, som han har forkynt sine tjenere profetene.

Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte igjen til meg, og sa: Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.

Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta den og spis den opp; og den skal gjøre din mage bitter, men den skal være i din munn søt som honning.

Og jeg tok den lille boken fra engelens hånd og spiste den opp; og den var i min munn søt som honning: og så snart jeg hadde spist den, ble min mage bitter.

Og han sa til meg: Du må profetere igjen for mange folk og nasjoner og tunger og konger.