Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.

Og jeg, Johannes, så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud smykket for sin mann.

Og jeg hørte en høy røst fra himmelen si: Se, Guds bolig er hos menneskene! Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være med dem og være deres Gud.

Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller pine skal være mer; for de første ting er veket bort.

Og Han som satt på tronen, sa: Se, Jeg gjør alle ting nye. Og Han sier: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.

Og Han sa til meg: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Til den som tørster, vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.

Den som seirer, skal arve alle ting; og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Men de feige og vantro, de avskyelige og mordere, horkarer og trollmenn, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel, som er den annen død.

En av de syv englene som hadde de syv skåler, fylt med de syv siste plager, kom bort til meg, og han talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.

Og han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell, og viste meg den store stad, det hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud.

Den hadde Guds herlighet. Lyset der var som en mest kostbar edelsten, lik en jaspisstein, klar som krystall.

Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn skrevet på dem, som er navnene på Israels barns tolv stammer.

På østavssiden tre porter; på nordsiden tre porter; på sørsiden tre porter; og på vestsiden tre porter.

Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var navnene på Lammets tolv apostler.

Han som talte med meg, hadde en målestav av gull for å måle byen, dens porter og mur.

Byen var firkantet, og dens lengde var like stor som bredden. Og han målte byen med målestaven, tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden var like.

Han målte også muren, som var hundre og førtifire alen, etter menneskers mål, som også er engelens.

Muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass.

Murenes grunnsteiner var prydet med alle slags dyrebare steiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd,

den femte sardonyks, den sjette karneol, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.

De tolv portene var tolv perler; hver port var laget av én perle. Byens gate var av rent gull, som klart glass.

Jeg så ikke noe tempel i byen, for dens tempel er Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet.

Byen trengte ikke lys fra solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den, og Lammet var dens lys.

Folkeslagene skal vandre i dens lys, og jordens konger skal bringe sin prakt inn i den.

Dens porter skal aldri lukkes om dagen, for natt skal ikke finnes der.

De skal føre folkeslagenes prakt og ære inn i den.

Og intet urent skal komme inn i den, heller ingen som gjør avskyeligheter og løgn, men bare de som er skrevet i Lammets livets bok.