Og jeg så da Lammet åpnet et av seglene, og jeg hørte en av de fire levende skapninger si som med tordenrøst: Kom og se.

Og jeg så, og se, en hvit hest: og han som satt på den hadde en bue, og en krone ble gitt ham, og han dro ut som seierherre og for å seire.

Og når han hadde åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre levende skapningen si: Kom og se.

Og det kom ut en annen hest, som var rød: og makt ble gitt til ham som satt på den til å ta bort freden fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned: og det ble gitt ham et stort sverd.

Og da han åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje skapning si: Kom og se. Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den hadde en vektskål i hånden sin.

Og jeg hørte som en røst midt mellom de fire skapninger si: En måleskje hvete for en penning, og tre måleskjeer bygg for en penning; men olje og vin skal du ikke skade.

Og da han åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde skapning si: Kom og se.

Og jeg så, og se, en gusten hest: og han som satt på den, hans navn var Døden, og Helvete fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over fjerdeparten av jorden til å drepe med sverd og med hunger og med død og ved jordens ville dyr.

Og da han åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene av dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrd de holdt fast ved:

Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?

Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.

Og jeg så da han åpnet det sjette segl, og se, det ble en stor jordskjelv; og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod;

Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som et fikentre kaster sine umodne fiken når det rystes av en sterk vind.

Og himmelen vek bort som en bokrull når den rulles sammen; og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.

Og jordens konger og store menn og rikmenn og hærførere og de sterke og hver trell og hver fri, skjulte seg i hulene og blant fjellenes klipper;

og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:

for deres vredes store dag er kommet; og hvem kan stå?