Vi som er sterke, skylder å bære de svakes skrøpeligheter, og ikke å tekkes oss selv.

Hver enkelt av oss skal tekkes sin neste i det som er godt til opbyggelse.

For selv ikke Kristus behaget seg selv; men, som det er skrevet: Hånet til dem som hånte deg, falt på meg.

For hva enn som ble skrevet før, ble skrevet for vår lærdom, at vi gjennom tålmodighet og trøsten fra skriftene måtte ha håp.

Nå den tålmodighetens og trøstende Gud gir dere å ha samme sinn mot hverandre ifølge Kristus Jesus:

At dere med ett sinn og én munn kan prise Gud, og Faderen til vår Herre Jesus Kristus.

Derfor ta imot hverandre, som også Kristus tok imot oss til Guds ære.

Nå sier jeg at Jesus Kristus var en tjener for omskjærelsen for Guds sannhet, for å bekrefte løfter gitt til fedrene:

Og at hedningene kunne ære Gud for hans miskunnhet; som det er skrevet: Derfor vil jeg bekjenne til deg blant hedningene, og synge lovprisning til ditt navn.

Og igjen sier han: Glæd deg, dere hedninger, med hans folk.

Og igjen: Lov Herren, alle hedninger; og pris ham, alle folk.

Og igjen sier Esaias: Der skal være en rot av Jesse, og han som skal reise seg for å regjere over hedningene; i ham skal hedningene håpe.

Nå Guds håp fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan rikelig ha håp, gjennom Den Hellige Ånds kraft.

Og jeg selv også er overbevist om dere, mine brødre, at dere også er fylt med godhet, fylt med all kunnskap, i stand til å formane hverandre.

Allikevel, brødre, har jeg skrevet noe mer dristig til dere, som påminnelse, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,

At jeg skulle være Jesu Kristi tjener til hedningene, tjene Guds evangelium, slik at ofringen av hedningene kunne bli akseptabel, helliget ved Den Hellige Ånd.

Jeg har derfor hva jeg kan rose meg av gjennom Jesus Kristus i de ting som angår Gud.

For jeg vil ikke våge å tale om noen av de ting som Kristus ikke har virket ved meg, for å gjøre hedningene lydige, i ord og gjerninger,

gjennom mektige tegn og under, ved Guds Ånds kraft; slik at jeg fra Jerusalem og hele veien rundt til Illyria, fullt ut har forkynt Kristi evangelium.

Ja, så har jeg strevet etter å forkynne evangeliet, ikke der Kristus var nevnt, så jeg ikke skulle bygge på en annen manns grunnvoll,

men som det er skrevet: De som ikke var blitt forkynt om ham, skal se; og de som ikke har hørt, skal forstå.

For denne årsak ble jeg også mye hindret i å komme til dere.

Men nå, da jeg ikke lenger har noen plass i disse områder, og i mange år har hatt et stort ønske om å komme til dere,

når jeg tar min reise til Spania, håper jeg å komme til dere; for jeg stoler på å se dere på min reise, og bli hjulpet videre derhen av dere, etter at jeg først har fått nyte noe av deres selskap.

Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.

For Makedonia og Akaia har behaget å gjøre et visst bidrag for de fattige blant de hellige i Jerusalem.

Det har behaget dem, og deres skyldnere er de. For hvis hedningene har vært meddelere i deres åndelige ting, er det også deres plikt å tjene dem i timelige ting.

Når jeg derfor har fullbyrdet dette og fruktbringende beseglet denne frukt til dem, vil jeg dra gjennom dere til Spania.

Og jeg er sikker på at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med velsignelsens fulle rikdommen av Kristi evangelium.

Men jeg ber dere, brødre, for vår Herre Jesu Kristi skyld, og for kjærligheten som Ånden gir, at dere strider sammen med meg i deres bønner til Gud for meg,

så jeg kan bli frelst fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige,

så jeg med glede kan komme til dere ved Guds vilje, og bli oppfrisket sammen med dere.

Fredens Gud være med dere alle. Amen.