Vet dere ikke, brødre – jeg taler til dem som kjenner loven – at loven har myndighet over en mann så lenge han lever?

For kvinnen som har en ektemann, er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Derfor, dersom hun blir en annens mann mens hennes egen mann lever, skal hun kalles en horkvinne; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en horkvinne, selv om hun blir en annens mann.

Derfor, mine brødre, er dere også blitt døde for loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, nemlig ham som er oppstått fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

For når vi var i kjødet, virket syndens lidenskaper, som var ved loven, i våre lemmer for å bringe frukt til døden.

Men nå er vi frigjort fra loven, døde fra det vi ble holdt fast i; så vi skulle tjene i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby. Tvert imot, jeg ville ikke ha kjent synd, men ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, unntatt loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden, som tok anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.

For jeg levde én gang uten loven: men da budet kom, synden frisknet til, og jeg døde.

Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.

For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.

Så loven er hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.

Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.

For vi vet at loven er åndelig: men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For det jeg gjør, tillater jeg ikke: for det jeg vil, at gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.

Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.

Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.

For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.

For jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og holder meg fanget under syndens lov, som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.