Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus og som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,

for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For de som er etter kjødet attrår det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.

For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.

Fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud, for den er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.

De som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.

Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.

Og hvis Kristus er i dere, da er legemet dødt på grunn av synd; men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Men hvis hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, da skal han som reiste opp Kristus Jesus fra de døde også gi deres dødelige legemer liv ved sin Ånd som bor i dere.

Så da, brødre, skylder vi ikke kjødet å leve etter kjødet.

For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.

For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.

For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!

Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.

Men er vi barn, da er vi også arvinger: Guds arvinger og medarvinger med Kristus, slik at vi, hvis vi lider med ham, også skal bli herliggjort med ham.

For jeg regner med at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.

For skapningens indre lengsel venter på at Guds barn skal bli åpenbart.

For skapningen ble underlagt undergang, ikke frivillig, men på grunn av ham som underla den med håp

om at også skapningen selv skal bli befridd fra forgjengelighetens slaveri til Guds barns herlige frihet.

For vi vet at hele skapningen sammen sukker og har fødselsveer inntil nå.

Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstefrukter, sukker i oss selv, idet vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.

For i håpet ble vi frelst, men et håp som sees, er ikke noe håp; for hvorfor håper man på det man ser?

Men hvis vi håper på det vi ikke ser, så venter vi på det med tålmodighet.

På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet, for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes.

Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinne er, fordi Han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.

Og vi vet at alle ting virker sammen til gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans rådslutning.

For dem som han forut kjente, dem forutbestemte han også til å bli formet etter hans Sønns bilde, slik at han skal være den førstefødte blant mange brødre.

Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også. Og dem som han kalte, dem rettferdiggjorde han også. Og dem som han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.

Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han ikke også med ham gi oss alle ting?

Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, snarere, som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

Som det er skrevet: For din skyld blir vi døde hele dagen; vi blir regnet som slaktesauer.

Nei, i alt dette er vi mer enn overvinnere gjennom ham som elsket oss.

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller krefter, verken det som er nå, eller det som skal komme,

verken høyde eller dybde, eller noe annet skapt, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet som er i Kristus Jesus, vår Herre.