For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, faller sammen, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke bygd med hender, evig i himmelen.

For we know that if our earthly house of this tabernacle were dissolved, we have a building of God, an house not made with hands, eternal in the heavens.

For i dette sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.

For in this we groan, earnestly desiring to be clothed upon with our house which is from heaven:

For så sant vi blir kledd, vil vi ikke bli funnet nakne.

If so be that being clothed we shall not be found naked.

For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.

For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.

Og den som har gjort oss klar for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Åndens pant.

Now he that hath wrought us for the selfsame thing is God, who also hath given unto us the earnest of the Spirit.

Derfor er vi alltid trygge, vel vitende at, mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.

Therefore we are always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:

(For vi vandrer i tro, ikke i syn.)

(For we walk by faith, not by sight:)

Vi er trygge, sier jeg, og foretrekker å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.

We are confident, I say, and willing rather to be absent from the body, and to be present with the Lord.

Derfor streber vi etter å bli godtatt av ham, enten vi er hjemme eller borte.

Wherefore we labour, that, whether present or absent, we may be accepted of him.

For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.

For we must all appear before the judgment seat of Christ; that every one may receive the things done in his body, according to that he hath done, whether it be good or bad.

Når vi derfor kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbart for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbart i deres samvittighet.

Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.

For vi berømmer oss ikke igjen overfor dere, men gir dere anledning til å rose dere over oss, for at dere kan ha noe å svare til dem som roser seg av det ytre, ikke av hjertet.

For we commend not ourselves again unto you, but give you occasion to glory on our behalf, that ye may have somewhat to answer them which glory in appearance, and not in heart.

For enten vi er fra oss selv, så er det for Gud; eller om vi er sindige, så er det for deres skyld.

For whether we be beside ourselves, it is to God: or whether we be sober, it is for your cause.

For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi har betraktet dette: at hvis én døde for alle, da var alle døde.

For the love of Christ constraineth us; because we thus judge, that if one died for all, then were all dead:

Og han døde for alle, slik at de som lever, ikke mer skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppsto for dem.

And that he died for all, that they which live should not henceforth live unto themselves, but unto him which died for them, and rose again.

Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet: ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke slik lenger.

Wherefore henceforth know we no man after the flesh: yea, though we have known Christ after the flesh, yet now henceforth know we him no more.

Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning: det gamle er forbi; se, alt er blitt nytt.

Therefore if any man be in Christ, he is a new creature: old things are passed away; behold, all things are become new.

Men alt er av Gud, som har forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og gitt oss forsoningens tjeneste.

And all things are of God, who hath reconciled us to himself by Jesus Christ, and hath given to us the ministry of reconciliation;

Det vil si, at Gud var i Kristus og forsonet verden med seg selv, uten å tilregne dem deres overtredelser; og har betrodd oss ordet om forsoningen.

To wit, that God was in Christ, reconciling the world unto himself, not imputing their trespasses unto them; and hath committed unto us the word of reconciliation.

Så er vi da ambassadører for Kristus, som om Gud formante gjennom oss: vi ber på Kristi vegne, bli forsonet med Gud.

Now then we are ambassadors for Christ, as though God did beseech you by us: we pray you in Christ's stead, be ye reconciled to God.

For han har gjort ham som ikke kjente synd, til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.

For he hath made him to be sin for us, who knew no sin; that we might be made the righteousness of God in him.