Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre, og aktet høyt fordi Herren hadde gitt seier til Syria gjennom ham. Han var også en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.

Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, but he was a leper.

Syrerne hadde dratt ut i flokker og ført med seg en ung tjenestepike fra Israels land, og hun tjente Naaman's kone.

And the Syrians had gone out by companies, and had brought away captive out of the land of Israel a little maid; and she waited on Naaman's wife.

Hun sa til sin frue: "Å, måtte min herre være hos profeten som er i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet."

And she said unto her mistress, Would God my lord were with the prophet that is in Samaria! for he would recover him of his leprosy.

En av dem gikk inn og fortalte sin herre: "Slik og slik sa piken fra Israels land."

And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that is of the land of Israel.

Kongen av Syria sa: "Dra av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro han av sted og tok med seg ti talenter av sølv, seks tusen stykker gull og ti skift med klær.

And the king of Syria said, Go to, go, and I will send a letter unto the king of Israel. And he departed, and took with him ten talents of silver, and six thousand pieces of gold, and ten changes of raiment.

Han brakte brevet til kongen i Israel, og det lød: "Når du mottar dette brevet, har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet."

And he brought the letter to the king of Israel, saying, Now when this letter is come unto thee, behold, I have therewith sent Naaman my servant to thee, that thou mayest recover him of his leprosy.

Da Israels konge hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: "Er jeg Gud, med makt til å gi liv og ta liv, siden denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann for hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han søker en anledning mot meg."

And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.

Da Guds mann Elisha hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."

And it was so, when Elisha the man of God had heard that the king of Israel had rent his clothes, that he sent to the king, saying, Wherefore hast thou rent thy clothes? let him come now to me, and he shall know that there is a prophet in Israel.

Naaman kom med hester og vogn og stanset ved døren til Elishas hus.

So Naaman came with his horses and with his chariot, and stood at the door of the house of Elisha.

Elisha sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordanelven, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du blir ren."

And Elisha sent a messenger unto him, saying, Go and wash in Jordan seven times, and thy flesh shall come again to thee, and thou shalt be clean.

Naaman ble sint og dro vekk og sa: "Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, sin Gud, og vifte hånden sin over det syke stedet for å helbrede spedalskheten.

But Naaman was wroth, and went away, and said, Behold, I thought, He will surely come out to me, and stand, and call on the name of the LORD his God, and strike his hand over the place, and recover the leper.

Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.

Are not Abana and Pharpar, rivers of Damascus, better than all the waters of Israel? may I not wash in them, and be clean? So he turned and went away in a rage.

Tjenerne hans nærmet seg ham og sa: "Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre en stor ting, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer nå når han sier: Vask deg, og bli ren?"

And his servants came near, and spake unto him, and said, My father, if the prophet had bid thee do some great thing, wouldest thou not have done it? how much rather then, when he saith to thee, Wash, and be clean?

Da gikk han ned og dukket seg sju ganger i Jordanelven, slik Guds mann hadde sagt, og huden hans ble frisk som huden til et lite barn, og han ble ren.

Then went he down, and dipped himself seven times in Jordan, according to the saying of the man of God: and his flesh came again like unto the flesh of a little child, and he was clean.

Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."

And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.

Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.

But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.

Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.

And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.

Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."

In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.

Da sa han til ham: "Gå i fred." Så dro han en kort strekning fra ham.

And he said unto him, Go in peace. So he departed from him a little way.

Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."

But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.

Så løp Gehazi etter Naaman. Da Naaman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"

So Gehazi followed after Naaman. And when Naaman saw him running after him, he lighted down from the chariot to meet him, and said, Is all well?

Han svarte: "Alt er vel. Min herre har sendt meg og sier: Akkurat nå har to unge menn fra profetenes sønner fra Efraims fjell kommet til meg. Gi dem, ber jeg deg, en talent sølv og to skift med klær."

And he said, All is well. My master hath sent me, saying, Behold, even now there be come to me from mount Ephraim two young men of the sons of the prophets: give them, I pray thee, a talent of silver, and two changes of garments.

Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Han presset på og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere, som bar dem foran ham.

And Naaman said, Be content, take two talents. And he urged him, and bound two talents of silver in two bags, with two changes of garments, and laid them upon two of his servants; and they bare them before him.

Da de kom til tårnet, tok han dette fra deres hender og gjemte det i huset. Han sendte mennene bort, og de dro.

And when he came to the tower, he took them from their hand, and bestowed them in the house: and he let the men go, and they departed.

Deretter gikk han inn og stilte seg foran sin herre. Elisha sa til ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."

But he went in, and stood before his master. And Elisha said unto him, Whence comest thou, Gehazi? And he said, Thy servant went no whither.

Men han sa til ham: "Gikk ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?

And he said unto him, Went not mine heart with thee, when the man turned again from his chariot to meet thee? Is it a time to receive money, and to receive garments, and oliveyards, and vineyards, and sheep, and oxen, and menservants, and maidservants?

Naaman's spedalskhet skal derfor holde seg til deg og dine etterkommere for alltid." Så gikk Gehazi ut fra ham, hvit av spedalskhet som snø.

The leprosy therefore of Naaman shall cleave unto thee, and unto thy seed for ever. And he went out from his presence a leper as white as snow.