Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra slaget mot amalekittene og hadde vært i Ziklag i to dager;

Now it came to pass after the death of Saul, when David was returned from the slaughter of the Amalekites, and David had abode two days in Ziklag;

På den tredje dagen kom en mann ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og gjorde ære.

It came even to pass on the third day, that, behold, a man came out of the camp from Saul with his clothes rent, and earth upon his head: and so it was, when he came to David, that he fell to the earth, and did obeisance.

David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.

And David said unto him, From whence comest thou? And he said unto him, Out of the camp of Israel am I escaped.

David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

And David said unto him, How went the matter? I pray thee, tell me. And he answered, That the people are fled from the battle, and many of the people also are fallen and dead; and Saul and Jonathan his son are dead also.

David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son be dead?

Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul som lente seg på sitt spyd. Vognene og rytterne var rett bak ham.

And the young man that told him said, As I happened by chance upon mount Gilboa, behold, Saul leaned upon his spear; and, lo, the chariots and horsemen followed hard after him.

Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.

And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.

Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.

And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.

Så sa han til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, og livet er ennå helt i meg.

He said unto me again, Stand, I pray thee, upon me, and slay me: for anguish is come upon me, because my life is yet whole in me.

Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og jeg har brakt dem hit til deg, min herre.

So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.

Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.

Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:

De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.

David spurte den unge mannen som hadde fortalt dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.

And David said unto the young man that told him, Whence art thou? And he answered, I am the son of a stranger, an Amalekite.

David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?

And David said unto him, How wast thou not afraid to stretch forth thine hand to destroy the LORD'S anointed?

Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.

And David called one of the young men, and said, Go near, and fall upon him. And he smote him that he died.

David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain the LORD'S anointed.

David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:

(Han befalte også å lære Judas barn å skyte med bue; se, det er skrevet i boken Jasher.)

(Also he bade them teach the children of Judah the use of the bow: behold, it is written in the book of Jasher.)

Israels pryd er drept på dine høyder: hvordan har de mektige falt!

The beauty of Israel is slain upon thy high places: how are the mighty fallen!

Fortell det ikke i Gat, kunngjør det ikke på Askelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, at ikke de uomskårnes døtre skal triumfere.

Tell it not in Gath, publish it not in the streets of Askelon; lest the daughters of the Philistines rejoice, lest the daughters of the uncircumcised triumph.

Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.

Ye mountains of Gilboa, let there be no dew, neither let there be rain, upon you, nor fields of offerings: for there the shield of the mighty is vilely cast away, the shield of Saul, as though he had not been anointed with oil.

Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.

Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.

Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.

Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.

Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.

How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, thou wast slain in thine high places.

Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

I am distressed for thee, my brother Jonathan: very pleasant hast thou been unto me: thy love to me was wonderful, passing the love of women.

Hvordan har de mektige falt, og krigens våpen gått tapt!

How are the mighty fallen, and the weapons of war perished!