Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

Now there was long war between the house of Saul and the house of David: but David waxed stronger and stronger, and the house of Saul waxed weaker and weaker.

David fikk sønner født i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jisreel.

And unto David were sons born in Hebron: and his firstborn was Amnon, of Ahinoam the Jezreelitess;

Den andre var Kilab, sønn av Abigail som hadde vært Nabals kone fra Karmel, og den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur.

And his second, Chileab, of Abigail the wife of Nabal the Carmelite; and the third, Absalom the son of Maacah the daughter of Talmai king of Geshur;

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit, og den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

And the fourth, Adonijah the son of Haggith; and the fifth, Shephatiah the son of Abital;

Den sjette var Jitream, sønn av Eglah, Davids kone. Disse ble født til David i Hebron.

And the sixth, Ithream, by Eglah David's wife. These were born to David in Hebron.

Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner en sterk støttespiller for Sauls hus.

And it came to pass, while there was war between the house of Saul and the house of David, that Abner made himself strong for the house of Saul.

Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Aja, og Isjbosjet sa til Abner: 'Hvorfor har du hatt omgang med min fars medhustru?'

And Saul had a concubine, whose name was Rizpah, the daughter of Aiah: and Ish-bosheth said to Abner, Wherefore hast thou gone in unto my father's concubine?

Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'

Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?

Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,

So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;

nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.

To translate the kingdom from the house of Saul, and to set up the throne of David over Israel and over Judah, from Dan even to Beer-sheba.

Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.

And he could not answer Abner a word again, because he feared him.

Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa, 'Hvem tilhører landet?' og sa også, 'La oss inngå en pakt, og du skal se at min hånd vil være med deg for å forene hele Israel med deg.'

And Abner sent messengers to David on his behalf, saying, Whose is the land? saying also, Make thy league with me, and, behold, my hand shall be with thee, to bring about all Israel unto thee.

David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'

And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.

David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og krevde: 'Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisternes forhud.'

And David sent messengers to Ish-bosheth Saul's son, saying, Deliver me my wife Michal, which I espoused to me for an hundred foreskins of the Philistines.

Isjbosjet sendte og tok henne fra hennes mann, Palti'el, sønn av Lajisj.

And Ish-bosheth sent, and took her from her husband, even from Phaltiel the son of Laish.

Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: 'Gå tilbake.' Og han vendte tilbake.

And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.

Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: 'Dere ønsket David som konge over dere allerede før.'

And Abner had communication with the elders of Israel, saying, Ye sought for David in times past to be king over you:

Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

Now then do it: for the LORD hath spoken of David, saying, By the hand of my servant David I will save my people Israel out of the hand of the Philistines, and out of the hand of all their enemies.

Abner talte også til Benjamins stamme. Deretter gikk han for å tale med David i Hebron om alt det som virket godt både for Israel og for hele Benjamins hus.

And Abner also spake in the ears of Benjamin: and Abner went also to speak in the ears of David in Hebron all that seemed good to Israel, and that seemed good to the whole house of Benjamin.

Abner kom til David i Hebron sammen med tjue mann, og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.

So Abner came to David to Hebron, and twenty men with him. And David made Abner and the men that were with him a feast.

Abner sa til David: 'La meg nå reise og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David sendte Abner bort, og han dro i fred.

And Abner said unto David, I will arise and go, and will gather all Israel unto my lord the king, that they may make a league with thee, and that thou mayest reign over all that thine heart desireth. And David sent Abner away; and he went in peace.

David's tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en fiendtlig styrke og hadde med seg mye bytte, men Abner var ikke med David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han dro i fred.

And, behold, the servants of David and Joab came from pursuing a troop, and brought in a great spoil with them: but Abner was not with David in Hebron; for he had sent him away, and he was gone in peace.

Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble han fortalt: 'Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.'

When Joab and all the host that was with him were come, they told Joab, saying, Abner the son of Ner came to the king, and he hath sent him away, and he is gone in peace.

Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han er gått?'

Then Joab came to the king, and said, What hast thou done? behold, Abner came unto thee; why is it that thou hast sent him away, and he is quite gone?

Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, for å vite ditt inn- og uttog, og for å vite alt du gjør.

Thou knowest Abner the son of Ner, that he came to deceive thee, and to know thy going out and thy coming in, and to know all that thou doest.

Da Joab hadde forlatt David, sendte han budbærere etter Abner, og de førte ham tilbake fra brønnen Sirah, men David visste ikke om det.

And when Joab was come out from David, he sent messengers after Abner, which brought him again from the well of Sirah: but David knew it not.

Da Abner vendte tilbake til Hebron, tok Joab ham til side ved porten for å tale med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde, som hevn for sin bror Asahels blod.

And when Abner was returned to Hebron, Joab took him aside in the gate to speak with him quietly, and smote him there under the fifth rib, that he died, for the blood of Asahel his brother.

Da David hørte dette, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige for alltid for Herrens ansikt med hensyn til Abners blod, sønn av Ner.'

And afterward when David heard it, he said, I and my kingdom are guiltless before the LORD for ever from the blood of Abner the son of Ner:

La blodet falle på Joabs hode og på hele hans fars hus. Måtte det aldri mangler i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.

Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.

Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i slaget ved Gibeon.

So Joab and Abishai his brother slew Abner, because he had slain their brother Asahel at Gibeon in the battle.

David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.

And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David himself followed the bier.

De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

And they buried Abner in Hebron: and the king lifted up his voice, and wept at the grave of Abner; and all the people wept.

Kongen sørget over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en tåpe dør?'

And the king lamented over Abner, and said, Died Abner as a fool dieth?

Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.

Thy hands were not bound, nor thy feet put into fetters: as a man falleth before wicked men, so fellest thou. And all the people wept again over him.

Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.

Alt folket la merke til det, og det var dem til behag, som alt kongen gjorde var til behag for hele folket.

And all the people took notice of it, and it pleased them: as whatsoever the king did pleased all the people.

Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.

For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.

Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?'

And the king said unto his servants, Know ye not that there is a prince and a great man fallen this day in Israel?

Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge; disse Zerujas sønner er for sterke for meg. Måtte Herren belønne ugjerningsmannen etter hans ondskap.'

And I am this day weak, though anointed king; and these men the sons of Zeruiah be too hard for me: the LORD shall reward the doer of evil according to his wickedness.