Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.

And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.

Da reiste Jesjua, sønn av Josadak, seg sammen med sine brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og sine brødre, for å bygge alteret til Israels Gud, for å ofre brennoffer der, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.

Then stood up Jeshua the son of Jozadak, and his brethren the priests, and Zerubbabel the son of Shealtiel, and his brethren, and builded the altar of the God of Israel, to offer burnt offerings thereon, as it is written in the law of Moses the man of God.

De satte alteret på dets grunnvoll, for de var redde på grunn av folkene i de andre landene; og de ofret brennoffer til Herren, både morgen og kveld.

And they set the altar upon his bases; for fear was upon them because of the people of those countries: and they offered burnt offerings thereon unto the LORD, even burnt offerings morning and evening.

De holdt også løvhyttefesten, slik det er skrevet, og ofret daglige brennoffer etter antallet, i henhold til plikten for hver dag.

They kept also the feast of tabernacles, as it is written, and offered the daily burnt offerings by number, according to the custom, as the duty of every day required;

Deretter ofret de det stadige brennofferet, både for nymåner, og alle Herrens hellige høytider, og enhver som villig ofret et frivillig offer til Herren.

And afterward offered the continual burnt offering, both of the new moons, and of all the set feasts of the LORD that were consecrated, and of every one that willingly offered a freewill offering unto the LORD.

Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren. Men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.

From the first day of the seventh month began they to offer burnt offerings unto the LORD. But the foundation of the temple of the LORD was not yet laid.

De ga også penger til murerne og tømrerne; og mat, drikke og olje til dem fra Sidon og Tyrus for å hente sedertre fra Libanon til havet ved Jaffa, i henhold til avtalen de hadde med Kyros, kongen av Persia.

They gave money also unto the masons, and to the carpenters; and meat, and drink, and oil, unto them of Zidon, and to them of Tyre, to bring cedar trees from Lebanon to the sea of Joppa, according to the grant that they had of Cyrus king of Persia.

Nå, i det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som hadde kommet ut av fangenskapet til Jerusalem; og de utnevnte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.

Now in the second year of their coming unto the house of God at Jerusalem, in the second month, began Zerubbabel the son of Shealtiel, and Jeshua the son of Jozadak, and the remnant of their brethren the priests and the Levites, and all they that were come out of the captivity unto Jerusalem; and appointed the Levites, from twenty years old and upward, to set forward the work of the house of the LORD.

Da sto Jesjua med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, sønnene av Juda, sammen for å lede arbeiderne på Guds hus: sønnene av Henadad, med sine sønner og brødre levittene.

Then stood Jeshua with his sons and his brethren, Kadmiel and his sons, the sons of Judah, together, to set forward the workmen in the house of God: the sons of Henadad, with their sons and their brethren the Levites.

Og da bygningsarbeiderne la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene, iført sine drakter, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren, etter forskriftene til David, Israels konge.

And when the builders laid the foundation of the temple of the LORD, they set the priests in their apparel with trumpets, and the Levites the sons of Asaph with cymbals, to praise the LORD, after the ordinance of David king of Israel.

Og de sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren; for han er god, for hans miskunn varer evig mot Israel. Og hele folket ropte med et høyt rop da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

And they sang together by course in praising and giving thanks unto the LORD; because he is good, for his mercy endureth for ever toward Israel. And all the people shouted with a great shout, when they praised the LORD, because the foundation of the house of the LORD was laid.

Men mange av prestene og levittene og overhodene blant fedrene, som var gamle menn, som hadde sett det første huset, da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, gråt med høy røst; og mange ropte høyt av glede.

But many of the priests and Levites and chief of the fathers, who were ancient men, that had seen the first house, when the foundation of this house was laid before their eyes, wept with a loud voice; and many shouted aloud for joy:

Så folket ikke kunne skille lyden av gledens rop fra lyden av folkets gråt; for folket ropte med et høyt rop, og lyden ble hørt langt borte.

So that the people could not discern the noise of the shout of joy from the noise of the weeping of the people: for the people shouted with a loud shout, and the noise was heard afar off.