Hvem er det som kommer fra Edom, med klær farget av Bozra? Han er strålende i sin drakt, og reiser seg i sin mektige styrke. Jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.

Who is this that cometh from Edom, with dyed garments from Bozrah? this that is glorious in his apparel, travelling in the greatness of his strength? I that speak in righteousness, mighty to save.

Hvorfor er klærne dine røde, og lik dem som tråkker vinpressen?

Wherefore art thou red in thine apparel, and thy garments like him that treadeth in the winefat?

Jeg har tråkket vinpressen alene, og det var ingen fra folket med meg. Jeg vil tråkke fiendene i min vrede, og tråkke dem i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil søle til hele min drakt.

I have trodden the winepress alone; and of the people there was none with me: for I will tread them in mine anger, and trample them in my fury; and their blood shall be sprinkled upon my garments, and I will stain all my raiment.

For hevnens dag er i mitt hjerte, og året for mine gjenløste er kommet.

For the day of vengeance is in mine heart, and the year of my redeemed is come.

Jeg så, og det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at det ikke var noen støtte. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme opprettholdt meg.

And I looked, and there was none to help; and I wondered that there was none to uphold: therefore mine own arm brought salvation unto me; and my fury, it upheld me.

Jeg vil tråkke folkene ned i min vrede, gjøre dem drukne i min harme, og føre deres styrke til jorden.

And I will tread down the people in mine anger, and make them drunk in my fury, and I will bring down their strength to the earth.

Jeg vil nevne Herrens kjærlighet og prissettelser mot Herren, etter alt det Herren har gjort mot oss, og for hans store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og overflod av sin kjærlighet.

I will mention the lovingkindnesses of the LORD, and the praises of the LORD, according to all that the LORD hath bestowed on us, and the great goodness toward the house of Israel, which he hath bestowed on them according to his mercies, and according to the multitude of his lovingkindnesses.

For han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil lyve. Så ble han deres Frelser.

For he said, Surely they are my people, children that will not lie: so he was their Saviour.

I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.

In all their affliction he was afflicted, and the angel of his presence saved them: in his love and in his pity he redeemed them; and he bare them, and carried them all the days of old.

Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.

But they rebelled, and vexed his holy Spirit: therefore he was turned to be their enemy, and he fought against them.

Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?

Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?

Som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

That led them by the right hand of Moses with his glorious arm, dividing the water before them, to make himself an everlasting name?

Som førte dem gjennom dypet, som en hest i villmarken, så de ikke skulle snuble?

That led them through the deep, as an horse in the wilderness, that they should not stumble?

Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.

As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.

Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: Hvor er din glød og din styrke, din indre medfølelse og dine barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?

Look down from heaven, and behold from the habitation of thy holiness and of thy glory: where is thy zeal and thy strength, the sounding of thy bowels and of thy mercies toward me? are they restrained?

Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.

Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.

Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og herdet vårt hjerte fra frykten for deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv.

O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, and hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.

Ditt hellige folk har bare hatt landet en kort stund; våre motstandere har tråkket ned din helligdom.

The people of thy holiness have possessed it but a little while: our adversaries have trodden down thy sanctuary.

Vi er dine: du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.

We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.