Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.

The word of the LORD that came to emiah concerning the dearth.

Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.

Judah mourneth, and the gates thereof languish; they are black unto the ground; and the cry of usalem is gone up.

De sendte sine små barn til vannkildene; men de kom til brønnene, og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirrede, og dekket sine hoder.

And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.

Fordi jorden er sprukken, for det har ikke vært regn i landet, ble plogmennene skamfulle; de dekket sine hoder.

Because the ground is chapt, for there was no rain in the earth, the plowmen were ashamed, they covered their heads.

Ja, selv hjorten fødte på marken, og forlot det, fordi det ikke var gress.

Yea, the hind also calved in the field, and forsook it, because there was no grass.

Villeselet står på høydene, de snuser vinden som drager; deres øyne svikter, for det er ikke noe gress.

And the wild asses did stand in the high places, they snuffed up the wind like dragons; their eyes did fail, because there was no grass.

Å Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handle for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.

O LORD, though our iniquities testify against us, do thou it for thy name's sake: for our backslidings are many; we have sinned against thee.

Du Israels håp, frelseren deres i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare overnatter?

O the hope of Israel, the saviour thereof in time of trouble, why shouldest thou be as a stranger in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?

Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.

Why shouldest thou be as a man astonied, as a mighty man that cannot save? yet thou, O LORD, art in the midst of us, and we are called by thy name; leave us not.

Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.

Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.

Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folket for deres beste.

Then said the LORD unto me, Pray not for this people for their good.

Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem, men jeg vil ødelegge dem med sverdet, med hungersnød og med pest.

When they fast, I will not hear their cry; and when they offer burnt offering and an oblation, I will not accept them: but I will consume them by the sword, and by the famine, and by the pestilence.

Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, heller ikke skal dere oppleve hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.

Then said I, Ah, Lord GOD! behold, the prophets say unto them, Ye shall not see the sword, neither shall ye have famine; but I will give you assured peace in this place.

Da sa Herren til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn; jeg har ikke sendt dem, heller ikke har jeg befalt dem eller talt til dem; de profeterer til dere en falsk visjon, spådom og intet, og bedrageriet fra deres hjerter.

Then the LORD said unto me, The prophets prophesy lies in my name: I sent them not, neither have I commanded them, neither spake unto them: they prophesy unto you a false vision and divination, and a thing of nought, and the deceit of their heart.

Derfor sier Herren angående profetene som profeterer i mitt navn, som jeg ikke har sendt, men som sier: Sverdet og hungersnøden skal ikke være i dette landet; ved sverdet og hungersnøden skal de profeter bli fortært.

Therefore thus saith the LORD concerning the prophets that prophesy in my name, and I sent them not, yet they say, Sword and famine shall not be in this land; By sword and famine shall those prophets be consumed.

Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og ingen skal begrave dem, verken dem selv, deres koner eller deres sønner eller døtre; for jeg skal utøse deres ondskap over dem.

And the people to whom they prophesy shall be cast out in the streets of usalem because of the famine and the sword; and they shall have none to bury them, them, their wives, nor their sons, nor their daughters: for I will pour their wickedness upon them.

Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.

Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.

Hvis jeg går ut på marken, se de drepte med sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se dem som lider av hungersnød! Ja, både profeten og presten vanker rundt i et land de ikke kjenner.

If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.

Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!

Hast thou utterly rejected Judah? hath thy soul lothed Zion? why hast thou smitten us, and there is no healing for us? we looked for peace, and there is no good; and for the time of healing, and behold trouble!

Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.

We acknowledge, O LORD, our wickedness, and the iniquity of our fathers: for we have sinned against thee.

Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.

Do not abhor us, for thy name's sake, do not disgrace the throne of thy glory: remember, break not thy covenant with us.

Er det noen blant hedningenes tomme avguder som kan gi regn? Eller kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, Herre, vår Gud? Derfor vil vi vente på deg, for du har gjort alle disse tingene.

Are there any among the vanities of the Gentiles that can cause rain? or can the heavens give showers? art not thou he, O LORD our God? therefore we will wait upon thee: for thou hast made all these things.