Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bor i Egypt, som bor i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros, og sa:

The word that came to emiah concerning all the Jews which dwell in the land of Egypt, which dwell at Migdol, and at Tahpanhes, and at Noph, and in the country of Pathros, saying,

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda; og se, til denne dag er de en ødemark, og ingen bor der,

Thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Ye have seen all the evil that I have brought upon usalem, and upon all the cities of Judah; and, behold, this day they are a desolation, and no man dwelleth therein,

på grunn av deres ondskap som de har begått for å egge meg til vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller deres fedre.

Because of their wickedness which they have committed to provoke me to anger, in that they went to burn incense, and to serve other gods, whom they knew not, neither they, ye, nor your fathers.

Likevel har jeg sendt til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og sendte dem, og sa: Å, gjør ikke denne avskyelige ting som jeg hater.

Howbeit I sent unto you all my servants the prophets, rising early and sending them, saying, Oh, do not this abominable thing that I hate.

Men de hørte ikke, vendte ikke øret til for å vende seg bort fra sin ondskap, så de ikke brente røkelse til andre guder.

But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.

Derfor ble min harme og min vrede utøst og brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem; og de er lagt øde og ensomme som det er denne dag.

Wherefore my fury and mine anger was poured forth, and was kindled in the cities of Judah and in the streets of usalem; and they are wasted and desolate, as at this day.

Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?

Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;

Ved at dere egger meg til vrede med gjerningene av deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i landet Egypt, hvor dere har dratt for å bo, slik at dere kutter dere selv av og blir til en forbannelse og vanære blant alle nasjonene på jorden?

In that ye provoke me unto wrath with the works of your hands, burning incense unto other gods in the land of Egypt, whither ye be gone to dwell, that ye might cut yourselves off, and that ye might be a curse and a reproach among all the nations of the earth?

Har dere glemt deres fedres ondskap, og Judas kongers ondskap, og deres hustruers ondskap, samt deres egen ondskap og deres hustruers ondskap, som de har begått i landet Juda og på gatene i Jerusalem?

Have ye forgotten the wickedness of your fathers, and the wickedness of the kings of Judah, and the wickedness of their wives, and your own wickedness, and the wickedness of your wives, which they have committed in the land of Judah, and in the streets of usalem?

De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke har de fryktet eller vandret i min lov eller mine vedtekter som jeg satte fremfor dere og deres fedre.

They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere for det onde og for å avskjære hele Juda.

Therefore thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Behold, I will set my face against you for evil, and to cut off all Judah.

Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.

And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.

For jeg vil straffe dem som bor i Egypt, som jeg har straffet Jerusalem, med sverdet, med hungersnøden og med pesten:

For I will punish them that dwell in the land of Egypt, as I have punished usalem, by the sword, by the famine, and by the pestilence:

Så ingen av Juda som har dratt til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, så de skal vende tilbake til Juda, som de lengter etter å dra til for å bo der: for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.

So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.

Så svarte alle mennene som visste at deres hustruer hadde brent røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor mengde, ja, alle folkene som bodde i Egypt, i Patros, til Jeremia og sa:

Then all the men which knew that their wives had burned incense unto other gods, and all the women that stood by, a great multitude, even all the people that dwelt in the land of Egypt, in Pathros, answered emiah, saying,

Når det gjelder ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.

As for the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.

Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.

But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.

Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, har vi manglet alt og har blitt fortært av sverdet og av hungersnøden.

But since we left off to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, we have wanted all things, and have been consumed by the sword and by the famine.

Og da vi brente røkelse til himmeldronningen og helte ut drikkofre til henne, gjorde vi kaker for å tilbe henne og helte ut drikkofre til henne uten vår menns viten?

And when we burned incense to the queen of heaven, and poured out drink offerings unto her, did we make her cakes to worship her, and pour out drink offerings unto her, without our men?

Da sa Jeremia til alle folket, til mennene og til kvinnene, og til alle folket som hadde gitt ham dette svaret, og sa:

Then emiah said unto all the people, to the men, and to the women, and to all the people which had given him that answer, saying,

Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?

The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?

Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.

So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.

Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst eller vandret i hans lov, hans vedtekter eller hans vitnesbyrd; derfor har dette onde hendt dere, som det er denne dag.

Because ye have burned incense, and because ye have sinned against the LORD, and have not obeyed the voice of the LORD, nor walked in his law, nor in his statutes, nor in his testimonies; therefore this evil is happened unto you, as at this day.

Dessuten sa Jeremia til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle Juda som er i Egypt:

Moreover emiah said unto all the people, and to all the women, Hear the word of the LORD, all Judah that are in the land of Egypt:

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres hustruer har både talt med deres munn og oppfylt med deres hånd, og sagt: Vi vil sikkert oppfylle våre løfter som vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne: dere vil sikkert oppfylle deres løfter og helt sikkert utføre deres løfter.

Thus saith the LORD of hosts, the God of Israel, saying; Ye and your wives have both spoken with your mouths, and fulfilled with your hand, saying, We will surely perform our vows that we have vowed, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her: ye will surely accomplish your vows, and surely perform your vows.

Derfor, hør Herrens ord, alle Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sagt ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke mer skal nevnes i noen manns munn av Juda i hele Egypt, sagt: Den levende Gud lever.

Therefore hear ye the word of the LORD, all Judah that dwell in the land of Egypt; Behold, I have sworn by my great name, saith the LORD, that my name shall no more be named in the mouth of any man of Judah in all the land of Egypt, saying, The Lord GOD liveth.

Se, jeg vil vokte over dem for det onde, og ikke for det gode: og alle menn av Juda som er i Egypt skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden, inntil det er slutt på dem.

Behold, I will watch over them for evil, and not for good: and all the men of Judah that are in the land of Egypt shall be consumed by the sword and by the famine, until there be an end of them.

Likevel skal et lite antall som unngår sverdet vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.

Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.

Og dette skal være et tegn for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, så dere kan vite at mine ord skal sikkert stå mot dere for det onde:

And this shall be a sign unto you, saith the LORD, that I will punish you in this place, that ye may know that my words shall surely stand against you for evil:

Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv, som jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, og som søkte hans liv.

Thus saith the LORD; Behold, I will give Pharaoh-hophra king of Egypt into the hand of his enemies, and into the hand of them that seek his life; as I gave Zedekiah king of Judah into the hand of Nebuchadrezzar king of Babylon, his enemy, and that sought his life.