Verse 1
Men svarte og sa:
But answered and said,
Verse 2
Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
Verse 3
La meg få tale, og etter at jeg har snakket, kan dere gjøre narr.
Suffer me that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
Verse 4
Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?
As for me, is my complaint to man? and if it were so, why should not my spirit be troubled?
Verse 5
Se på meg, og bli forundret, og legg hånden over munnen.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Verse 6
Når jeg husker, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.
Even when I remember I am afraid, and trembling taketh hold on my flesh.
Verse 7
Hvorfor lever de onde, blir gamle og mektige i makt?
Wherefore do the wicked live, become old, yea, are mighty in power?
Verse 8
Deres etterkommere er veletablerte foran dem, og deres avkom foran deres øyne.
Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
Verse 9
Deres hus er trygge og uten frykt, og Guds ris er ikke over dem.
Their houses are safe from fear, neither is the rod of God upon them.
Verse 10
Deres okse parer seg uten å svikte, deres ku kalver uten å miste.
Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
Verse 11
De sender ut sine små som en flokk, og deres barn danser.
They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
Verse 12
De tar tamburin og harpe, og gleder seg til lyden av fløyten.
They take the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the organ.
Verse 13
De tilbringer sine dager i velstand og går plutselig ned til graven.
They spend their days in wealth, and in a moment go down to the grave.
Verse 14
Derfor sier de til Gud: 'Gå bort fra oss; vi ønsker ikke kunnskap om dine veier.'
Therefore they say unto God, Depart from us; for we desire not the knowledge of thy ways.
Verse 15
Hvem er Den Allmektige at vi skal tjene ham? Hva nytte har vi av å be til ham?
What is the Almighty, that we should serve him? and what profit should we have, if we pray unto him?
Verse 16
Se, deres lykke er ikke i deres hender: de ondes råd er langt fra meg.
Lo, their good is not in their hand: the counsel of the wicked is far from me.
Verse 17
Hvor ofte slokkes de ondes lys! Hvor ofte kommer deres undergang over dem! Gud fordeler sorger i sin vrede.
How oft is the candle of the wicked put out! and how oft cometh their destruction upon them! God distributeth sorrows in his anger.
Verse 18
De er som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.
They are as stubble before the wind, and as chaff that the storm carrieth away.
Verse 19
Gud sparer på sin urettferdighet for deres barn: han belønner ham, og han skal vite det.
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know it.
Verse 20
Hans øyne skal se hans undergang, og han skal drikke av Den Allmektiges vrede.
His eyes shall see his destruction, and he shall drink of the wrath of the Almighty.
Verse 21
Hva gleder han seg over i sitt hus etter seg når antallet av hans måneder er avskåret midtveis?
For what pleasure hath he in his house after him, when the number of his months is cut off in the midst?
Verse 22
Kan noen lære Gud kunnskap, siden han dømmer de høye?
Shall any teach God knowledge? seeing he judgeth those that are high.
Verse 23
Den ene dør i sin fulle styrke, helt ubekymret og rolig.
One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet.
Verse 24
Hans brystkasse er full av melk, og hans ben er fuktet med marg.
His breasts are full of milk, and his bones are moistened with marrow.
Verse 25
Og en annen dør i bitterhet i sjelen, og har aldri spist med glede.
And another dieth in the bitterness of his soul, and never eateth with pleasure.
Verse 26
De skal ligge sammen i støvet, og marken skal dekke dem.
They shall lie down alike in the dust, and the worms shall cover them.
Verse 27
Se, jeg kjenner deres tanker, og de planer dere feilaktig tenker ut mot meg.
Behold, I know your thoughts, and the devices which ye wrongfully imagine against me.
Verse 28
Dere sier: 'Hvor er huset til fyrsten? Og hvor er boligene til de onde?'
For ye say, Where is the house of the prince? and where are the dwelling places of the wicked?
Verse 29
Har dere ikke spurt de som går forbi veien? Og kjenner dere ikke deres tegn,
Have ye not asked them that go by the way? and do ye not know their tokens,
Verse 30
at de onde er spart til ødeleggelsens dag? De skal bringes frem til vredens dag.
That the wicked is reserved to the day of destruction? they shall be brought forth to the day of wrath.
Verse 31
Hvem vil fortelle om hans vei for hans ansikt? Og hvem vil betale ham tilbake for det han har gjort?
Who shall declare his way to his face? and who shall repay him what he hath done?
Verse 32
Likevel skal han bringes til graven, og han skal forbli i gravkammeret.
Yet shall he be brought to the grave, and shall remain in the tomb.
Verse 33
Gravkloddene i dalen skal være søte for ham, og alle menn skal følge etter ham, slik det er utallige foran ham.
The clods of the valley shall be sweet unto him, and every man shall draw after him, as there are innumerable before him.
Verse 34
Hvordan kan dere da trøste meg forgjeves, når deres svar fortsatt er fylt med usannhet?
How then comfort ye me in vain, seeing in your answers there remaineth falsehood?