Verse 1
Videre fortsatte han sin lignelse og sa:
Moreover continued his parable, and said,
Verse 2
Så sant Gud lever, han som har tatt bort min rett, og Den Allmektige, som har plaget min sjel;
As God liveth, who hath taken away my judgment; and the Almighty, who hath vexed my soul;
Verse 3
Så lenge min ånde er i meg, og Guds ånd er i mine nesebor;
All the while my breath is in me, and the spirit of God is in my nostrils;
Verse 4
Mine lepper skal ikke tale ondskap, og min tunge skal ikke si usannhet.
My lips shall not speak wickedness, nor my tongue utter deceit.
Verse 5
Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: inntil jeg dør, vil jeg ikke oppgi min integritet.
God forbid that I should justify you: till I die I will not remove mine integrity from me.
Verse 6
Min rettferdighet holder jeg fast ved, og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke klandre meg så lenge jeg lever.
My righteousness I hold fast, and will not let it go: my heart shall not reproach me so long as I live.
Verse 7
La min fiende være som den onde, og den som reiser seg mot meg som den urettferdige.
Let mine enemy be as the wicked, and he that riseth up against me as the unrighteous.
Verse 8
For hva er hyrdenes håp når de har vunnet, når Gud tar bort deres liv?
For what is the hope of the hypocrite, though he hath gained, when God taketh away his soul?
Verse 9
Vil Gud høre hans rop når nød kommer over ham?
Will God hear his cry when trouble cometh upon him?
Verse 10
Vil han glede seg i Den Allmektige? Vil han alltid påkalle Gud?
Will he delight himself in the Almighty? will he always call upon God?
Verse 11
Jeg vil lære dere av Guds hånd: det som er hos Den Allmektige, vil jeg ikke skjule.
I will teach you by the hand of God: that which is with the Almighty will I not conceal.
Verse 12
Se, dere har selv sett det; hvorfor er dere da så fullstendig sløsende?
Behold, all ye yourselves have seen it; why then are ye thus altogether vain?
Verse 13
Dette er den ondes lodd hos Gud, og arven av undertrykkere, som de skal få av Den Allmektige.
This is the portion of a wicked man with God, and the heritage of oppressors, which they shall receive of the Almighty.
Verse 14
Blir hans barn mange, er det for sverdet, og hans etterkommere skal ikke mettes med brød.
If his children be multiplied, it is for the sword: and his offspring shall not be satisfied with bread.
Verse 15
De som er igjen av ham, skal begraves i døden, og hans enker skal ikke gråte.
Those that remain of him shall be buried in death: and his widows shall not weep.
Verse 16
Selv om han samler sølv som støv, og samler klær som leire;
Though he heap up silver as the dust, and prepare raiment as the clay;
Verse 17
Han kan forberede det, men det er den rettferdige som skal bære det, og den uskyldige skal dele sølvet.
He may prepare it, but the just shall put it on, and the innocent shall divide the silver.
Verse 18
Han bygger sitt hus som møllen, og som en hytte som vokteren lager.
He buildeth his house as a moth, and as a booth that the keeper maketh.
Verse 19
Den rike mannen skal legge seg, men han skal ikke samles: han åpner øynene, og han er borte.
The rich man shall lie down, but he shall not be gathered: he openeth his eyes, and he is not.
Verse 20
Redsler griper ham som vannmasser, en storm tar ham bort om natten.
Terrors take hold on him as waters, a tempest stealeth him away in the night.
Verse 21
Den østlige vinden fører ham bort, og han drar av sted, og som en storm kaster den ham ut fra hans sted.
The east wind carrieth him away, and he departeth: and as a storm hurleth him out of his place.
Verse 22
For Gud skal kaste over ham, og ikke spare: han ville gjerne flykte fra hans hånd.
For God shall cast upon him, and not spare: he would fain flee out of his hand.
Verse 23
Mennesker skal klappe i hendene over ham, og vissle ham ut av hans sted.
Men shall clap their hands at him, and shall hiss him out of his place.