Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!

How doth the city sit solitary, that was full of people! how is she become as a widow! she that was great among the nations, and princess among the provinces, how is she become tributary!

Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.

She weepeth sore in the night, and her tears are on her cheeks: among all her lovers she hath none to comfort her: all her friends have dealt treacherously with her, they are become her enemies.

Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.

Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.

Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene: alle hennes porter er øde: hennes prester sukker, hennes jomfruer er bedrøvet, og hun er i bitterhet.

The ways of Zion do mourn, because none come to the solemn feasts: all her gates are desote: her priests sigh, her virgins are afflicted, and she is in bitterness.

Hennes motstandere har overtatt, hennes fiender har fremgang; for Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser: hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.

Her adversaries are the chief, her enemies prosper; for the LORD hath afflicted her for the multitude of her transgressions: her children are gone into captivity before the enemy.

Fra datteren av Sion har all hennes skjønnhet gått bort: hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.

And from the daughter of Zion all her beauty is departed: her princes are become like harts that find no pasture, and they are gone without strength before the pursuer.

Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.

Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.

Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.

Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her st end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.

Motstanderen har rakt ut hånden etter alle hennes gode ting: for hun har sett at hedningene kom inn i hennes helligdom, dem du forbød at skulle komme inn i din menighet.

The adversary hath spread out his hand upon all her pleasant things: for she hath seen that the heathen entered into her sanctuary, whom thou didst command that they should not enter into thy congregation.

Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.

All her people sigh, they seek bread; they have given their pleasant things for meat to relieve the soul: see, O LORD, and consider; for I am become vile.

Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.

Is it nothing to you, all ye that pass by? behold, and see if there be any sorrow like unto my sorrow, which is done unto me, wherewith the LORD hath afflicted me in the day of his fierce anger.

Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.

From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desote and faint all the day.

Mine overtredelsers åk er bunden ved hans hånd: de er vevd sammen og kommer opp på min nakke: han har latt min styrke falle, Herren har overgitt meg til dem jeg ikke kan stå imot.

The yoke of my transgressions is bound by his hand: they are wreathed, and come up upon my neck: he hath made my strength to fall, the Lord hath delivered me into their hands, from whom I am not able to rise up.

Herren har trampet under fot alle mine sterke menn i meg: han har kalt en samling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har trådt jomfruen, Juda datter, som i en vinpresse.

The Lord hath trodden under foot all my mighty men in the midst of me: he hath called an assembly against me to crush my young men: the Lord hath trodden the virgin, the daughter of Judah, as in a winepress.

For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.

For these things I weep; mine eye, mine eye runneth down with water, because the comforter that should relieve my soul is far from me: my children are desote, because the enemy prevailed.

Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

Zion spreadeth forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, that his adversaries should be round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.

Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.

Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte seg mat for å holde seg i live.

I called for my lovers, but they deceived me: my priests and mine elders gave up the ghost in the city, while they sought their meat to relieve their souls.

Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.

Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.

De har hørt at jeg sukker: det finnes ingen som trøster meg: alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade for at du har gjort det: du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

They have heard that I sigh: there is none to comfort me: all mine enemies have heard of my trouble; they are gd that thou hast done it: thou wilt bring the day that thou hast called, and they shall be like unto me.

La all deres ondskap komme for ditt ansikt; og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

Let all their wickedness come before thee; and do unto them, as thou hast done unto me for all my transgressions: for my sighs are many, and my heart is faint.