Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

I am the man that hath seen affliction by the rod of his wrath.

Han har ført meg og brakt meg inn i mørke, ikke inn i lys.

He hath led me, and brought me into darkness, but not into light.

Sannelig, han har vendt seg mot meg; han snur sin hånd mot meg hele dagen.

Surely against me is he turned; he turneth his hand against me all the day.

Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brukket mine ben.

My flesh and my skin hath he made old; he hath broken my bones.

Han har bygd mot meg og omringet meg med bitterhet og slit.

He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.

Han har satt meg på mørke steder, som de som har vært døde lenge.

He hath set me in dark pces, as they that be dead of old.

Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.

He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.

Selv når jeg roper og skriker, lukker han ute min bønn.

Also when I cry and shout, he shutteth out my prayer.

Han har blokkert mine veier med tilhugget stein, han har gjort mine stier kronglete.

He hath inclosed my ways with hewn stone, he hath made my paths crooked.

Han var som en bjørn i bakhold, og som en løve på hemmelige steder mot meg.

He was unto me as a bear lying in wait, and as a lion in secret pces.

Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.

Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.

He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.

Han har latt pilene fra koggeret trenge inn i mine innvoller.

He hath caused the arrows of his quiver to enter into my reins.

Jeg ble til latter for hele mitt folk; deres sang hele dagen.

I was a derision to all my people; and their song all the day.

Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt.

He hath filled me with bitterness, he hath made me drunken with wormwood.

Han har også knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.

He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.

Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

And thou hast removed my soul far off from peace: I forgat prosperity.

Og jeg sa, Min styrke og mitt håp er gått tapt fra Herren.

And I said, My strength and my hope is perished from the LORD:

Når jeg husker min lidelse og min elendighet, malurt og bitterhet.

Remembering mine affliction and my misery, the wormwood and the gall.

Min sjel holder fortsatt dem i minne og er ydmyket i meg.

My soul hath them still in remembrance, and is humbled in me.

Dette bringer jeg til minnet, derfor har jeg håp.

This I recall to my mind, therefore have I hope.

Det er ved Herrens nåde at vi ikke er utslettet, for hans medfølelser svikter ikke.

It is of the LORD'S mercies that we are not consumed, because his compassions fail not.

De er nye hver morgen: stor er din trofasthet.

They are new every morning: great is thy faithfulness.

Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.

The LORD is my portion, saith my soul; therefore will I hope in him.

Herren er god mot dem som venter på ham, til den sjel som søker ham.

The LORD is good unto them that wait for him, to the soul that seeketh him.

Det er godt at en mann både håper og stille venter på Herrens frelse.

It is good that a man should both hope and quietly wait for the salvation of the LORD.

Det er godt for en mann at han bærer åket i sin ungdom.

It is good for a man that he bear the yoke in his youth.

Han sitter alene og er stille, fordi han har båret det over seg.

He sitteth alone and keepeth silence, because he hath borne it upon him.

Han legger sin munn i støvet; kanskje det kan være håp.

He putteth his mouth in the dust; if so be there may be hope.

Han gir sin kinn til den som slår ham; han er fullt av vanære.

He giveth his cheek to him that smiteth him: he is filled full with reproach.

For Herren vil ikke forkaste for alltid.

For the Lord will not cast off for ever:

Men selv om han forårsaker sorg, vil han ha medfølelse ifølge sin store barmhjertighet.

But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.

For han plager ikke med vilje eller gjør menneskenes barn sorg.

For he doth not afflict willingly nor grieve the children of men.

For å knuse alle jordens fanger under sine føtter,

To crush under his feet all the prisoners of the earth,

For å bøye rettigheten til en mann for den høyestes ansikt,

To turn aside the right of a man before the face of the most High,

For å velte en mann i hans sak, dette godtar ikke Herren.

To subvert a man in his cause, the Lord approveth not.

Hvem er det som taler, og det kommer til å skje, når Herren ikke har befalt det?

Who is he that saith, and it cometh to pass, when the Lord commandeth it not?

Kommer ikke både ondt og godt ut fra den høyestes munn?

Out of the mouth of the most High proceedeth not evil and good?

Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?

Wherefore doth a living man compin, a man for the punishment of his sins?

La oss søke og prøve våre veier og vende tilbake til Herren.

Let us search and try our ways, and turn again to the LORD.

La oss løfte våre hjerter med våre hender til Gud i himmelen.

Let us lift up our heart with our hands unto God in the heavens.

Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.

We have transgressed and have rebelled: thou hast not pardoned.

Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept, du har ikke vist nåde.

Thou hast covered with anger, and persecuted us: thou hast sin, thou hast not pitied.

Du har dekket deg med en sky, slik at vår bønn ikke kan passere.

Thou hast covered thyself with a cloud, that our prayer should not pass through.

Du har gjort oss til skrubbet og avfall midt blant folket.

Thou hast made us as the offscouring and refuse in the midst of the people.

Alle våre fiender har åpnet sine munner mot oss.

All our enemies have opened their mouths against us.

Frykt og en snare har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.

Fear and a snare is come upon us, desotion and destruction.

Mitt øye flyter med elver av vann på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

Mine eye runneth down with rivers of water for the destruction of the daughter of my people.

Mitt øye renner ned og stanser ikke uten avbrytelse,

Mine eye trickleth down, and ceaseth not, without any intermission,

Inntil Herren ser ned og skuer fra himmelen.

Till the LORD look down, and behold from heaven.

Mitt øye virker på mitt hjerte på grunn av alle mine bys døtre.

Mine eye affecteth mine heart because of all the daughters of my city.

Mine fiender jaget meg hardt som en fugl, uten grunn.

Mine enemies chased me sore, like a bird, without cause.

De har avskåret mitt liv i hvelvet, og kastet en stein over meg.

They have cut off my life in the dungeon, and cast a stone upon me.

Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret.

Waters flowed over mine head; then I said, I am cut off.

Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dype hvelvingen.

I called upon thy name, O LORD, out of the low dungeon.

Du har hørt min stemme: Ikke skjul ditt øre for mine sukk, for mitt rop.

Thou hast heard my voice: hide not thine ear at my breathing, at my cry.

Du nærmet deg den dagen jeg ropte på deg: Du sa, Frykt ikke.

Thou drewest near in the day that I called upon thee: thou saidst, Fear not.

Å Herre, du har forsvart min sjels sak; du har forløst mitt liv.

O Lord, thou hast pleaded the causes of my soul; thou hast redeemed my life.

Herre, du har sett min urett: døm du min sak.

O LORD, thou hast seen my wrong: judge thou my cause.

Du har sett all deres hevn og alle deres planer mot meg.

Thou hast seen all their vengeance and all their imaginations against me.

Du har hørt deres vanære, Herre, og alle deres planer mot meg;

Thou hast heard their reproach, O LORD, and all their imaginations against me;

Leppene til dem som reiste seg mot meg, og deres plot mot meg hele dagen.

The lips of those that rose up against me, and their device against me all the day.

Se deres sitting og deres oppstandelse; jeg er deres latter.

Behold their sitting down, and their rising up; I am their musick.

Gi dem gjengjeld, Herre, i henhold til arbeidet av deres hender.

Render unto them a recompence, O LORD, according to the work of their hands.

Gi dem sorg i hjertet, din forbannelse over dem.

Give them sorrow of heart, thy curse unto them.

Forfølg og ødelegg dem i vrede fra under himlene av Herren.

Persecute and destroy them in anger from under the heavens of the LORD.