Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår vanære.

Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.

Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.

Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.

Vi er blitt foreldreløse, uten fedre; våre mødre er som enker.

We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.

Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi kjøpe.

We have drunken our water for money; our wood is sold unto us.

Våre nakker er under forfølgelse: vi arbeider, men finner ingen hvile.

Our necks are under persecution: we bour, and have no rest.

Vi har strakt ut hånden mot egyptere og assyrere for å få brød.

We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.

Våre fedre har syndet og er nå borte, og vi bærer deres misgjerninger.

Our fathers have sinned, and are not; and we have borne their iniquities.

Tjenere hersker over oss, og ingen frigjør oss fra deres hånd.

Servants have ruled over us: there is none that doth deliver us out of their hand.

Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av sverd i ørkenen.

We gat our bread with the peril of our lives because of the sword of the wilderness.

Vår hud er sort som en ovn på grunn av den fryktelige hungersnøden.

Our skin was bck like an oven because of the terrible famine.

Kvinner i Sion har blitt krenket, og jomfruer i byene i Juda.

They ravished the women in Zion, and the maids in the cities of Judah.

Fyrster er hengt opp av sine hender; de eldres ansikter blir ikke æret.

Princes are hanged up by their hand: the faces of elders were not honoured.

Unge menn må male korn, og barn snubler under tunge bører.

They took the young men to grind, and the children fell under the wood.

De eldre har forlatt byporten, de unge har sluttet med musikken.

The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.

Vår hjertes glede er borte; vår dans er blitt til sorg.

The joy of our heart is ceased; our dance is turned into mourning.

Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!

The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!

For dette er vårt hjerte blitt svakt; våre øyne er blitt matte.

For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.

På grunn av Sions fjell, som er øde, vandrer revene der.

Because of the mountain of Zion, which is desote, the foxes walk upon it.

Du, Herre, troner for alltid; din trone er fra slekt til slekt.

Thou, O LORD, remainest for ever; thy throne from generation to generation.

Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?

Wherefore dost thou forget us for ever, and forsake us so long time?

Vend oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende tilbake; gjør våre dager som i gamle dager.

Turn thou us unto thee, O LORD, and we shall be turned; renew our days as of old.

Men du har helt forkastet oss; du er meget vred på oss.

But thou hast utterly rejected us; thou art very wroth against us.