Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:

And Jesus answered and spake unto them again by parables, and said,

«Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.

The kingdom of heaven is like unto a certain king, which made a marriage for his son,

Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.

And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.

Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt. Oksene og fedekalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.'

Again, he sent forth other servants, saying, Tell them which are bidden, Behold, I have prepared my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come unto the marriage.

Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.

But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:

Og de andre tok tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

And the remnant took his servants, and entreated them spitefully, and slew them.

Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.

But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.

Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.

Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they which were bidden were not worthy.

Gå derfor ut til veikryssene og innby så mange dere finner til bryllupet.

Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.

Tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.

So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.

Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær.

And when the king came in to see the guests, he saw there a man which had not on a wedding garment:

Og han sa til ham: 'Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær?' Men han var målløs.

And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.

Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.'

Then said the king to the servants, Bind him hand and foot, and take him away, and cast him into outer darkness; there shall be weeping and gnashing of teeth.

For mange er kalt, men få er utvalgt.»

For many are called, but few are chosen.

Da gikk fariseerne bort og la råd for å fange ham i ord.

Then went the Pharisees, and took counsel how they might entangle him in his talk.

De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva mennesker sier, for du ser ikke på menneskers rang.

And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.

Så si oss, hva mener du? Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?»

Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?

Men Jesus, som visste om deres ondskap, sa: «Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?

Vis meg mynten til skatten!» Og de brakte ham en denar.

Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.

Og han sa til dem: «Hvem sitt bilde og innskrift er dette?»

And he saith unto them, Whose is this image and superscription?

De svarte: «Keiserens.» Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.

Da de hørte dette, undret de seg, forlot ham og gikk bort.

When they had heard these words, they marvelled, and left him, and went their way.

Samme dag kom saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham:

The same day came to him the Sadducees, which say that there is no resurrection, and asked him,

«Mester, Moses har sagt: 'Dersom en mann dør uten barn, skal broren hans gifte seg med enken og oppreise barn for sin bror.'

Saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.

Hos oss var det syv brødre. Den første giftet seg og døde, og etterlot ingen barn, så hans hustru ble gift med broren hans.

Now there were with us seven brethren: and the first, when he had married a wife, deceased, and, having no issue, left his wife unto his brother:

Det samme skjedde med den andre og tredje broren, helt til den syvende.

Likewise the second also, and the third, unto the seventh.

Til slutt døde også kvinnen.

And last of all the woman died also.

Derfor, ved oppstandelsen, hvem av de syv skal hun være hustru til? For de alle hadde henne som hustru.»

Therefore in the resurrection whose wife shall she be of the seven? for they all had her.

Jesus svarte dem: «Dere tar feil, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.

Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.

For ved oppstandelsen gifter de seg ikke, og blir ikke giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen.

For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels of God in heaven.

Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som ble sagt til dere av Gud,

But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,

'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud?' Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.»

I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead, but of the living.

Da folkemengden hørte dette, var de imponert over hans lære.

And when the multitude heard this, they were astonished at his doctrine.

Men da fariseerne hørte at han hadde brakt saddukeerne til taushet, samlet de seg sammen.

But when the Pharisees had heard that he had put the Sadducees to silence, they were gathered together.

En av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:

Then one of them, which was a lawyer, asked him a question, tempting him, and saying,

«Mester, hvilket bud er det største i loven?»

Master, which is the great commandment in the law?

Jesus svarte ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Jesus said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.

Dette er det største og første budet.

This is the first and great commandment.

Men det andre, som er likt, sier: 'Du skal elske din neste som deg selv.'

And the second is like unto it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.

På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

On these two commandments hang all the law and the prophets.

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,

«Hva mener dere om Kristus? Hvem sin sønn er han?» De sa til ham: «Davids sønn.»

Saying, What think ye of Christ? whose son is he? They say unto him, The Son of David.

Han svarte: «Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre, og si:

He saith unto them, How then doth David in spirit call him Lord, saying,

‘Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender under dine føtter’?

The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool?

Hvis da David kaller ham Herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»

If David then call him Lord, how is he his son?

Og ingen av dem kunne svare ham noe ord, heller ikke våget noen fra den dagen av å spørre ham mer.

And no man was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.