Verse 1
Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
O give thanks unto the LORD, for he is good: for his mercy endureth for ever.
Verse 2
La de forløste av Herren si det, de som han har løskjøpt fra fiendens hånd.
Let the redeemed of the LORD say so, whom he hath redeemed from the hand of the enemy;
Verse 3
Han har samlet dem fra landene, fra øst og vest, fra nord og sør.
And gathered them out of the lands, from the east, and from the west, from the north, and from the south.
Verse 4
De vandret i ørkenen på ensomme stier; de fant ingen by å bo i.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
Verse 5
Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
Verse 6
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Verse 7
Han ledet dem på den rette veien, så de kunne komme til en bebodd by.
And he led them forth by the right way, that they might go to a city of habitation.
Verse 8
Å, at mennesker ville prise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!
Oh that men would praise the LORD for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
Verse 9
For han metter den hungrende sjel og fyller den tørstende sjel med det gode.
For he satisfieth the longing soul, and filleth the hungry soul with goodness.
Verse 10
De som sitter i mørke og i dødens skygge, bundet i lidelse og jern,
Such as sit in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron;
Verse 11
fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet Den høyestes råd.
Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the most High:
Verse 12
Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og det var ingen som hjalp.
Therefore he brought down their heart with labour; they fell down, and there was none to help.
Verse 13
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Verse 14
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
Verse 15
Verse 16
For han har brutt bronsens porter og klippet jernets bommer i stykker.
For he hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
Verse 17
Dårer, på grunn av deres overtredelser og synder, plages de.
Fools because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.
Verse 18
Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter.
Their soul abhorreth all manner of meat; and they draw near unto the gates of death.
Verse 19
Then they cry unto the LORD in their trouble, and he saveth them out of their distresses.
Verse 20
Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra undergang.
He sent his word, and healed them, and delivered them from their destructions.
Verse 21
Verse 22
La dem ofre takksigelsesofre og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and declare his works with rejoicing.
Verse 23
De som drar til sjøs i skip, som driver handel på de store vann,
They that go down to the sea in shi, that do business in great waters;
Verse 24
de ser Herrens gjerninger og hans underverker i dypet.
These see the works of the LORD, and his wonders in the deep.
Verse 25
For han taler, og han reiser opp stormvinden som løfter bølgene.
For he commandeth, and raiseth the stormy wind, which lifteth up the waves thereof.
Verse 26
De stiger opp til himmelen, de synker ned til dypet; deres sjel smelter av angst.
They mount up to the heaven, they go down again to the depths: their soul is melted because of trouble.
Verse 27
De tumler og skjener som en drukken mann, og er ved enden av sin visdom.
They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and are at their wits' end.
Verse 28
Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
Then they cry unto the LORD in their trouble, and he bringeth them out of their distresses.
Verse 29
Han gjorde stormen stille, så bølgene ble rolige.
He maketh the storm a calm, so that the waves thereof are still.
Verse 30
Da var de glade fordi det ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.
Then are they glad because they be quiet; so he bringeth them unto their desired haven.
Verse 31
Verse 32
La dem også opphøye ham i folkets forsamling, og prise ham i de eldres råd.
Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the assembly of the elders.
Verse 33
Han gjør elver til ørken, vannkilder til tørr mark;
He turneth rivers into a wilderness, and the watersprings into dry ground;
Verse 34
et fruktbart land til ubarmhjertighet på grunn av de ondes ondskap som bor der.
A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
Verse 35
Han gjør ørkenen til en innsjø, tørt land til vannkilder.
He turneth the wilderness into a standing water, and dry ground into watersprings.
Verse 36
Der lar han de sultne bo, så de kan grunnlegge en by for bolig;
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
Verse 37
de sår marker og planter vingårder, som gir rikelig avling.
And sow the fields, and plant vineyards, which may yield fruits of increase.
Verse 38
Han velsigner dem, så de blir tallrike, og hindrer at deres buskap minker.
He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; and suffereth not their cattle to decrease.
Verse 39
Igjen er de reduserte og ydmyket av undertrykkelse, lidelse og sorg.
Again, they are minished and brought low through oppression, affliction, and sorrow.
Verse 40
Han øser forakt over fyrster og lar dem vandre i ødemarken uten vei.
He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the wilderness, where there is no way.
Verse 41
Likevel hever han den fattige fra lidelse og gjør dem til store familier som en saueflokk.
Yet setteth he the poor on high from affliction, and maketh him families like a flock.
Verse 42
De rettferdige skal se det og glede seg, mens all urettferdighet skal tie.
The righteous shall see it, and rejoice: and all iniquity shall stop her mouth.
Verse 43
Den som er vis, skal legge merke til dette og forstå Herrens godhet.
Whoso is wise, and will observe these things, even they shall understand the lovingkindness of the LORD.