Verse 1
Til sangmesteren, en salme av David. Herre, du har gransket meg og kjenner meg.
To the chief Musician, A alm of David. O LORD, thou hast searched me, and known me.
Verse 2
Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte.
Thou knowest my downsitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off.
Verse 3
Du omgir min sti og min hvile, og du kjenner alle mine veier.
Thou compassest my path and my lying down, and art acquainted with all my ways.
Verse 4
For det er ikke et ord på min tunge før du, Herre, kjenner det til fulle.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, thou knowest it altogether.
Verse 5
Du omgir meg både bakfra og forfra, og du har lagt din hånd på meg.
Thou hast beset me behind and before, and laid thine hand upon me.
Verse 6
En slik kunnskap er for underfull for meg; den er så høy at jeg ikke kan nå den.
Such knowledge is too wonderful for me; it is high, I cannot attain unto it.
Verse 7
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd? Eller hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær?
Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy presence?
Verse 8
Hvis jeg farer opp til himmelen, er du der; hvis jeg redder mitt leie i dødsriket, se, du er der.
If I ascend up into heaven, thou art there: if I make my bed in hell, behold, thou art there.
Verse 9
Hvis jeg tar morgenrødens vinger og bor ved de ytterste hav, selv der skal din hånd lede meg og din høyre hånd holde meg fast.
If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
Verse 10
Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast.
Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
Verse 11
Hvis jeg sier: Sannelig, mørket skal dekke meg, blir natten lys omkring meg.
If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
Verse 12
Ja, mørket skjuler ikke noe for deg, men natten lyser som dagen; mørket og lyset er like for deg.
Yea, the darkness hideth not from thee; but the night shineth as the day: the darkness and the light are both alike to thee.
Verse 13
For du har dannet mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
Verse 14
Jeg vil prise deg, for jeg er fryktinngytende og underfullt skapt; undere er dine verk, det vet min sjel så vel.
I will praise thee; for I am fearfully and wonderfully made: marvellous are thy works; and that my soul knoweth right well.
Verse 15
Min skjelett var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, og kunstferdig dannet i jordens dyp.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
Verse 16
Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; alle mine dager var skrevet i din bok, før en eneste av dem var kommet.
Thine eyes did see my substance, yet being unperfect; and in thy book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
Verse 17
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldige er ikke summen av dem!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Verse 18
Skulle jeg telle dem, er de mer tallrike enn sanden. Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
If I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with thee.
Verse 19
Sannelig, du vil slå de urettferdige i hjel, Gud; vik fra meg, dere blodtørstige menn.
Surely thou wilt slay the wicked, O God: depart from me therefore, ye bloody men.
Verse 20
For de taler urettferdig mot deg, og dine fiender bruker ditt navn forfalsket.
For they speak against thee wickedly, and thine enemies take thy name in vain.
Verse 21
Hater jeg ikke dem, Herre, som hater deg? Og er jeg ikke bedrøvet over dem som reiser seg mot deg?
Do not I hate them, O LORD, that hate thee? and am not I grieved with those that rise up against thee?
Verse 22
Jeg hater dem med fullkommen hat; jeg regner dem som mine fiender.
I hate them with perfect hatred: I count them mine enemies.
Verse 23
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.
Search me, O God, and know my heart: try me, and know my thoughts:
Verse 24
Se om jeg er på den onde vei, og led meg på den evige vei.
And see if there be any wicked way in me, and lead me in the way everlasting.