En salme av David. Velsignet være Herren, min styrke, som lærer mine hender å krige, og mine fingre å kjempe.

A alm of David. Blessed be the LORD my strength, which teacheth my hands to war, and my fingers to fight:

Min velgjører, og min festning; mitt høye tårn, og min befrier; mitt skjold, og han som jeg stoler på; han som underlegger mitt folk for meg.

My goodness, and my fortress; my high tower, and my deliverer; my shield, and he in whom I trust; who subdueth my people under me.

Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham! Eller et menneskesønn, at du tenker på ham!

LORD, what is man, that thou takest knowledge of him! or the son of man, that thou makest account of him!

Mennesket er som tomhet; hans dager er som en skygge som svinner bort.

Man is like to vanity: his days are as a shadow that passeth away.

Bøy dine himler, Herre, og kom ned; rør ved fjellene, så de ryker.

Bow thy heavens, O LORD, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.

Send lyn og spred dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.

Cast forth lightning, and scatter them: shoot out thine arrows, and destroy them.

Send din hånd fra oven; fri meg og redd meg fra store vann, fra håndens rekkevidde til fremmede barn;

Send thine hand from above; rid me, and deliver me out of great waters, from the hand of strange children;

Hvis munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en løgnens hånd.

Whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood.

Jeg vil synge en ny sang til deg, Gud: på en harpe med ti strenger vil jeg synge lovsang til deg.

I will sing a new song unto thee, O God: upon a altery and an instrument of ten strings will I sing praises unto thee.

Han gir frelse til konger; han som reddet David, sin tjener, fra det skadelige sverdet.

It is he that giveth salvation unto kings: who delivereth David his servant from the hurtful sword.

Fri meg, og redd meg fra hendene til fremmede barn, hvis munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en løgnens hånd.

Rid me, and deliver me from the hand of strange children, whose mouth speaketh vanity, and their right hand is a right hand of falsehood:

Måtte våre sønner være som planter som vokser i sin ungdom; måtte våre døtre være som hjørnesteiner, polert lik et palass.

That our sons may be as plants grown up in their youth; that our daughters may be as corner stones, polished after the similitude of a palace:

Måtte våre forråd være fulle, og tilby all slags rikdom; måtte våre sauer føde tusenvis og titusener på våre gater.

That our garners may be full, affording all manner of store: that our sheep may bring forth thousands and ten thousands in our streets:

Måtte våre okser være sterke i arbeid; må det ikke være noen inntrenging eller utvandring; må det ikke være klagende i våre gater.

That our oxen may be strong to labour; that there be no breaking in, nor going out; that there be no complaining in our streets.

Salig er det folket som har det slik; ja, salig er det folket hvis Gud er Herren.

Happy is that people, that is in such a case: yea, happy is that people, whose God is the LORD.