Til den ledende musikeren, til Jedutun, en salme av Asaf. Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg.

To the chief Musician, to Jeduthun, A alm of Asaph. I cried unto God with my voice, even unto God with my voice; and he gave ear unto me.

På dagen for min nød søkte jeg Herren: min støtte var der om natten og hvilte ikke: min sjel nektet å bli trøstet.

In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

Jeg tenkte på Gud og ble urolig: jeg klaget, og min ånd var overveldet. Pause.

I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. Selah.

Du holdt mine øyne våkne: jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.

Thou holdest mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

Jeg har tenkt på de gamle dager, årene i fortiden.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

Jeg husker min sang om natten: jeg samtalte med mitt eget hjerte: og min ånd søkte flittig.

I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.

Vil Herren forkaste for alltid? Vil han aldri mer være nådig?

Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

Er hans nåde forsvunnet for alltid? Svikter hans løfte for evig?

Is his mercy clean gone for ever? doth his promise fail for evermore?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause.

Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? Selah.

Og jeg sa, Dette er min svakhet: men jeg vil huske årene da Den Høyestes høyre hånd virket.

And I said, This is my infirmity: but I will remember the years of the right hand of the most High.

Jeg vil huske Herrens gjerninger: sikkert vil jeg huske dine undere fra fortiden.

I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

Jeg vil også meditere over all din gjerning, og tale om dine handlinger.

I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

Din vei, Gud, er i helligdommen: hvem er så stor en Gud som vår Gud?

Thy way, O God, is in the sanctuary: who is so great a God as our God?

Du er den Gud som gjør undere: du har vist din styrke blant folkene.

Thou art the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Pause.

Thou hast with thine arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de var redde: også dybdene var urolige.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were troubled.

Skyene strømmet ut vann: himmelen lot ut en lyd: dine piler fløy også vidt omkring.

The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.

Røsten av din torden var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet.

The voice of thy thunder was in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

Din vei er i havet, og din sti i de store vann, og dine fotspor er ikke kjent.

Thy way is in the sea, and thy path in the great waters, and thy footste are not known.

Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden av Moses og Aron.

Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.