Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?

Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.

Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.

My beloved is gone down into his garden, to the beds of spices, to feed in the gardens, and to gather lilies.

Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.

I am my beloved's, and my beloved is mine: he feedeth among the lilies.

Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.

Thou art beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.

Vend dine øyne bort fra meg, for de overvinner meg. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilead.

Turn away thine eyes from me, for they have overcome me: thy hair is as a flock of goats that appear from Gilead.

Dine tenner er som en flokk nyvaskede sauer, som alle har tvillinger, og ikke en blant dem er uten lam.

Thy teeth are as a flock of sheep which go up from the washing, whereof every one beareth twins, and there is not one barren among them.

Som et stykke granateple er dine tinninger bak ditt slør.

As a piece of a pomegranate are thy temples within thy locks.

Sexti er dronningene og åtti medhustruene, og ungmøene uten tall.

There are threescore queens, and fourscore concubines, and virgins without number.

Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.

My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.

Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?

Who is she that looketh forth as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners?

Jeg dro ned til nøttehagen for å se på dalens frukter, for å se om vintreet blomstret og om granatepletrærne spiret.

I went down into the garden of nuts to see the fruits of the valley, and to see whether the vine flourished, and the pomegranates budded.

Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.

Or ever I was aware, my soul made me like the chariots of Amminadib.

Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit, kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se på Shulamiten? Det er som dansen av to hærstyrker.

Return, return, O Shulamite; return, return, that we may look upon thee. What will ye see in the Shulamite? As it were the company of two armies.