Simon Sender Sine Sønner i Kamp

1

Da kom Johannes fra Gazera og fortalte sin far Simon hva Kendes hadde gjort.

Then came up John from Gazera, and told Simon his father what Cendebeus had done.

2

Derfor kalte Simon sine to eldste sønner, Judas og Johannes, til seg og sa til dem: Jeg og mine brødre og min fars hus har kjempet mot Israels fiender fra min ungdom til denne dag, og vi har hatt så mye fremgang at vi har reddet Israel mange ganger.

Wherefore Simon called his two eldest sons, Judas and John, and said unto them, I, and my brethren, and my father's house, have ever from my youth unto this day fought against the enemies of Israel; and things have prospered so well in our hands, that we have delivered Israel oftentimes.

3

Men nå er jeg gammel, og dere, ved Guds nåde, er av tilstrekkelig alder: vær i stedet for meg og min bror, og gå og kjemp for vårt folk, og la hjelpen fra himmelen være med dere.

But now I am old, and ye, by God's mercy, are of a sufficient age: be ye instead of me and my brother, and go and fight for our nation, and the help from heaven be with you.

4

Så valgte han ut av landet tjue tusen krigere med ryttere, som dro ut mot Kendes, og hvilte den natten i Modin.

So he chose out of the country twenty thousand men of war with horsemen, who went out against Cendebeus, and rested that night at Modin.

Johannes Leder Hæren til Seier

5

Og da de sto opp om morgenen og gikk ut på sletten, se, en mektig stor hær både av fotsoldater og ryttere kom mot dem, men det var en bekk mellom dem.

And when as they rose in the morning, and went into the plain, behold, a mighty great host both of footmen and horsemen came against them: howbeit there was a water brook betwixt them.

6

Så slo han og hans menn opp leir overfor dem, og da han så at folket var redde for å gå over bekken, gikk han selv først over, og da mennene så det, fulgte de etter ham.

So he and his people pitched over against them: and when he saw that the people were afraid to go over the water brook, he went first over himself, and then the men seeing him passed through after him.

7

Da dette var gjort, delte han mennene sine og satte rytterne midt blant fotsoldatene, for fiendens ryttere var svært mange.

That done, he divided his men, and set the horsemen in the midst of the footmen: for the enemies' horsemen were very many.

8

Så blåste de i de hellige trompetene, og Kendes og hæren hans ble satt på flukt, slik at mange av dem ble drept, og resten flyktet til borgen.

Then sounded they with the holy trumpets: whereupon Cendebeus and his host were put to flight, so that many of them were slain, and the remnant gat them to the strong hold.

9

På den tiden ble Judas, Johannes' bror, såret, men Johannes forfulgte dem videre til han kom til Kedron, som Kendes hadde bygd.

At that time was Judas John's brother wounded; but John still followed after them, until he came to Cedron, which Cendebeus had built.

10

Så de flyktet helt til tårnene i feltene ved Asdod; derfor satte han fyr på dem, slik at omkring to tusen av dem ble drept. Deretter vendte han tilbake til Judeas land i fred.

So they fled even unto the towers in the fields of Azotus; wherefore he burned it with fire: so that there were slain of them about two thousand men. Afterward he returned into the land of Judea in peace.

Ptolemeus' Svik Mot Simon

11

Dessuten var Ptolemeus, Abubus' sønn, gjort til kaptein i sletten ved Jeriko, og han hadde overflod av sølv og gull.

Moreover in the plain of Jericho was Ptolemeus the son of Abubus made captain, and he had abundance of silver and gold:

12

For han var svigersønn til ypperstepresten.

For he was the high priest's son in law.

13

Derfor, da hjertet hans ble hovmodig, tenkte han på å ta landet til seg selv, og derfor konspirerte han svikefullt mot Simon og hans sønner for å ødelegge dem.

Wherefore his heart being lifted up, he thought to get the country to himself, and thereupon consulted deceitfully against Simon and his sons to destroy them.

14

Nå besøkte Simon byene i landet og sørget for deres gode forvaltning; og i den tiden reiste han selv ned til Jeriko med sine sønner Mattathias og Judas, i det hundre og syttisjuende året, i den ellevte måneden, kalt Sabat.

Now Simon was visiting the cities that were in the country, and taking care for the good ordering of them; at which time he came down himself to Jericho with his sons, Mattathias and Judas, in the hundred threescore and seventeenth year, in the eleventh month, called Sabat:

15

Hvor Abubus' sønn mottok dem svikefullt i en liten borg kalt Dokus, som han hadde bygd, laget han en stor bankett for dem; men han hadde gjemt menn der.

Where the son of Abubus receiving them deceitfully into a little hold, called Docus, which he had built, made them a great banquet: howbeit he had hid men there.

16

Så da Simon og hans sønner hadde drukket rikelig, reiste Ptolemeus og hans menn seg, tok sine våpen og gikk mot Simon i bankettsalen, drepte ham, hans to sønner og noen av hans tjenere.

So when Simon and his sons had drunk largely, Ptolemee and his men rose up, and took their weapons, and came upon Simon into the banqueting place, and slew him, and his two sons, and certain of his servants.

17

I denne handlingen begikk han et stort svik, og betalte ondt med godt.

In which doing he committed a great treachery, and recompensed evil for good.

18

Deretter skrev Ptolemeus disse tingene og sendte dem til kongen, slik at han skulle sende ham en hær for å hjelpe ham, og han ville gi ham landet og byene.

Then Ptolemee wrote these things, and sent to the king, that he should send him an host to aid him, and he would deliver him the country and cities.

Johannes Unngår Attentatet

19

Han sendte også andre til Gazera for å drepe Johannes; og til tribunene sendte han brev for å komme til ham, slik at han kunne gi dem sølv, gull og belønninger.

He sent others also to Gazera to kill John: and unto the tribunes he sent letters to come unto him, that he might give them silver, and gold, and rewards.

20

Og andre sendte han for å ta Jerusalem, og fjellet der tempelet ligger.

And others he sent to take Jerusalem, and the mountain of the temple.

21

Nå hadde en løpt foran til Gazera og fortalt Johannes at hans far og brødre var drept, og, sa han, Ptolemeus har sendt for å drepe deg også.

Now one had run afore to Gazera and told John that his father and brethren were slain, and, quoth he, Ptolemee hath sent to slay thee also.

22

Da han hørte dette, ble han svært sjokkert: så han grep dem som kom for å drepe ham, og drepte dem; for han visste at de forsøkte å ta livet av ham.

Hereof when he heard, he was sore astonished: so he laid hands on them that were come to destroy him, and slew them; for he knew that they sought to make him away.

Johannes' Presteskap og Gjerninger

23

Når det gjelder resten av Johannes' gjerninger, hans kriger og ærefulle gjerninger som han gjorde, og byggingen av murene han oppførte, og hans handlinger,

As concerning the rest of the acts of John, and his wars, and worthy deeds which he did, and the building of the walls which he made, and his doings,

24

Se, de er skrevet i krønikene om hans presteskap, fra den tiden han ble gjort til yppersteprest etter sin far.

Behold, these are written in the chronicles of his priesthood, from the time he was made high priest after his father.