Overnaturlige tegn i himmelen over Jerusalem

1

Omtrent samtidig forberedte Antiokos sin andre reise til Egypt.

About the same time Antiochus prepared his second voyage into Egypt:

2

Og da skjedde det at gjennom hele byen, i nesten førti dager, ble det sett ryttere som løp i luften, i gullkledde klær og bevæpnet med lanser, som en troppe en soldater.

And then it happened, that through all the city, for the space almost of forty days, there were seen horsemen running in the air, in cloth of gold, and armed with lances, like a band of soldiers,

3

Og tropper av ryttere i formasjon, som møttes og løp mot hverandre, med risting av skjold, og en mengde spyd, og trekking av sverd, og skyting av dartpiler, og glansen av gyldne ornamenter, og seletøy av alle slag.

And troops of horsemen in array, encountering and running one against another, with shaking of shields, and multitude of pikes, and drawing of swords, and casting of darts, and glittering of golden ornaments, and harness of all sorts.

4

Derfor ba alle om at denne åpenbaringen skulle vende seg til det gode.

Wherefore every man prayed that that apparition might turn to good.

Jason's mislykkede kupp og forræderiets konsekvenser

5

Nå da det gikk rykter om at Antiokos var død, tok Jason minst tusen mann og gjorde plutselig et angrep på byen; og de som var på murene ble drevet tilbake, og byen ble til slutt erobret, Menelaus flyktet inn i borgen.

Now when there was gone forth a false rumour, as though Antiochus had been dead, Jason took at the least a thousand men, and suddenly made an assault upon the city; and they that were upon the walls being put back, and the city at length taken, Menelaus fled into the castle:

6

Men Jason drepte sine egne borgere uten nåde, uten å tenke på at å vinne over dem av sin egen nasjon ville bli en ulykksalig dag for ham; men trodde at de hadde vært hans fiender, og ikke hans landsmenn, som han erobret.

But Jason slew his own citizens without mercy, not considering that to get the day of them of his own nation would be a most unhappy day for him; but thinking they had been his enemies, and not his countrymen, whom he conquered.

7

Likevel oppnådde han ikke prinsedømmet, men mottok til slutt skam som belønning for sitt forræderi, og flyktet igjen til landet ammonittene.

Howbeit for all this he obtained not the principality, but at the last received shame for the reward of his treason, and fled again into the country of the Ammonites.

8

Til slutt fikk han en ulykkelig retur, anklaget foran Aretas, kongen av araberne, flyktende fra by til by, forfulgt av alle, hatet som en svekling mot lovene, og betraktet som en åpen fiende av sitt land og sine landsmenn, ble han kastet ut til Egypt.

In the end therefore he had an unhappy return, being accused before Aretas the king of the Arabians, fleeing from city to city, pursued of all men, hated as a forsaker of the laws, and being had in abomination as an open enemy of his country and countrymen, he was cast out into Egypt.

9

Slik var han som hadde drevet mange ut av sitt land, død i et fremmed land, søkte seg til lakedemonerne, og trodde at han der ville finne støtte på grunn av sitt slektskap.

Thus he that had driven many out of their country perished in a strange land, retiring to the Lacedemonians, and thinking there to find succour by reason of his kindred:

10

Og han som hadde kastet ut mange udøde, hadde ingen til å sørge over seg, ingen høytidelige begravelser overhodet, eller gravsted med sine fedre.

And he that had cast out many unburied had none to mourn for him, nor any solemn funerals at all, nor sepulchre with his fathers.

Antiokos' brutale hevn mot Judea

11

Nå, når det som var gjort nådde kongens ører, trodde han at Judea hadde gjort opprør: hvorpå han dro ut av Egypt i et raseri, han tok byen med makt av våpen.

Now when this that was done came to the king's car, he thought that Judea had revolted: whereupon removing out of Egypt in a furious mind, he took the city by force of arms,

12

Og beordret sine krigere til ikke å spare den de møtte, og til å drepe dem som gikk opp på husene.

And commanded his men of war not to spare such as they met, and to slay such as went up upon the houses.

13

Slik ble det drap på unge og eldre, menn, kvinner og barn ble fjernet, samt jomfruer og spedbarn ble drept.

Thus there was killing of young and old, making away of men, women, and children, slaying of virgins and infants.

14

Og innen tre hele dager ble åtti tusen ødelagt, hvorav førti tusen ble drept i selve konflikten; og ikke færre ble solgt enn de drepte.

And there were destroyed within the space of three whole days fourscore thousand, whereof forty thousand were slain in the conflict; and no fewer sold than slain.

Tempelets vanhelligelse og Guds fremtidige forsoning

15

Likevel var han ikke fornøyd med dette, men våget seg inn i det helligste tempelet i hele verden; Menelaus, den forræderen mot lovene og sitt eget land, som sin veileder.

Yet was he not content with this, but presumed to go into the most holy temple of all the world; Menelaus, that traitor to the laws, and to his own country, being his guide:

16

Og tok de hellige gjenstandene med urene hender, og med vanhellige hender rev ned tingene som var dedikert av andre konger for å øke og ære stedet, og ga dem bort.

And taking the holy vessels with polluted hands, and with profane hands pulling down the things that were dedicated by other kings to the augmentation and glory and honour of the place, he gave them away.

17

Og så hovmodig var Antiokos i sinnet, at han ikke betraktet at Herren var sint for en stund for synderne de som bodde i byen, derfor var hans øye ikke på stedet.

And so haughty was Antiochus in mind, that he considered not that the Lord was angry for a while for the sins of them that dwelt in the city, and therefore his eye was not upon the place.

18

For hadde de ikke tidligere vært fanget i mange synder, ville denne mannen straks ha blitt refset og avvist fra sin dristighet, slik Heliodorus ble, som Selevkos, kongen, sendte for å inspisere skattekammeret.

For had they not been formerly wrapped in many sins, this man, as soon as he had come, had forthwith been scourged, and put back from his presumption, as Heliodorus was, whom Seleucus the king sent to view the treasury.

19

Likevel valgte Gud ikke folket for stedets skyld, men stedet for folkets skyld.

Nevertheless God did not choose the people for the place's sake, but the place far the people's sake.

20

Og derfor deltok stedet selv i motgang som rammet nasjonen, gjorde det etterpå i nytteverdi ved de goder som ble sendt fra Herren: og som det ble forlatt i den allmektiges sinne, så igjen, den store Herren ble forsonet, og det ble gjenoppbygd med all prakt.

And therefore the place itself, that was partaker with them of the adversity that happened to the nation, did afterward communicate in the benefits sent from the Lord: and as it was forsaken in the wrath of the Almighty, so again, the great Lord being reconciled, it was set up with all glory.

Antiokos' arrogante planer og utsending av grusomme guvernører

21

Så når Antiokos hadde båret ut av tempelet tusen åtte hundre talenter, dro han med all hast til Antiokia, i sitt hovmod ville han gjøre landet seilbart og havet farbart til fots: slik var hovmodet i hans sinn.

So when Antiochus had carried out of the temple a thousand and eight hundred talents, he departed in all haste unto Antiochia, weening in his pride to make the land navigable, and the sea passable by foot: such was the haughtiness of his mind.

22

Og han etterlot guvernører for å plage nasjonen: i Jerusalem, Filip, for sitt land en fryger, og for manerer mer barbarisk enn han som satte ham der;

And he left governors to vex the nation: at Jerusalem, Philip, for his country a Phrygian, and for manners more barbarous than he that set him there;

23

Og i Garisim, Andronikos; og dessuten Menelaus, som verre enn alle de andre, utførte en tung hånd over innbyggerne, bar et ondsinnet sinn mot sine landsmenn jødene.

And at Garizim, Andronicus; and besides, Menelaus, who worse than all the rest bare an heavy hand over the citizens, having a malicious mind against his countrymen the Jews.

24

Han sendte også den avskyelige leder Apollonios med en hær på to og tyve tusen, beordret ham til å drepe alle de som var i sin beste alder, og selge kvinner og de yngre.

He sent also that detestable ringleader Apollonius with an army of two and twenty thousand, commanding him to slay all those that were in their best age, and to sell the women and the younger sort:

Apollonios' svik på sabbaten og Judas Maccabeus' flukt

25

Da han kom til Jerusalem og late som fred, ventet han til sabbatsdagen, da han tok jødene, som holdt helligdag, beordret han sine menn å bevæpne seg.

Who coming to Jerusalem, and pretending peace, did forbear till the holy day of the sabbath, when taking the Jews keeping holy day, he commanded his men to arm themselves.

26

Og så drepte han alle dem som hadde gått til feiringen av sabbaten, og løp gjennom byen med våpen og drepte store mengder.

And so he slew all them that were gone to the celebrating of the sabbath, and running through the city with weapons slew great multitudes.

27

Men Judas Maccabeus, med ni andre, eller deromkring, trakk seg tilbake til villmarken og levde i fjellene etter løvens måte, med sitt selskap, som levde på urter kontinuerlig, for at de ikke skulle delta i forurensingen.

But Judas Maccabeus with nine others, or thereabout, withdrew himself into the wilderness, and lived in the mountains after the manner of beasts, with his company, who fed on herbs continually, lest they should be partakers of the pollution.