Erkjennelse av Guds makt og rettferdighet

1

Men du, Gud, er nådig og sann, langmodig og i miskunn styrer du alle ting.

But thou, O God, art gracious and true, longsuffering, and in mercy ordering all things,

2

For om vi synder, tilhører vi deg, da vi kjenner din makt. Men vi vil ikke synde, da vi vet at vi regnes som dine.

For if we sin, we are thine, knowing thy power: but we will not sin, knowing that we are counted thine.

3

For å kjenne deg er den fullkomne rettferdighet; ja, å kjenne din makt er roten til udødelighet.

For to know thee is perfect righteousness: yea, to know thy power is the root of immortality.

Dyrs fristelser og avskyelige bilders bedrag

4

For hverken den ondsinnede oppfinnelsen til mennesker eller et bilde besminket med ulike farger, malerens fruktesløse arbeid, har bedratt oss.

For neither did the mischievous invention of men deceive us, nor an image spotted with divers colours, the painter's fruitless labour;

5

Synet av dette lokker dårer til å begjære det, og således ønsker de formen av et dødt bilde, som ikke har liv.

The sight whereof enticeth fools to lust after it, and so they desire the form of a dead image, that hath no breath.

6

De som lager dem, de som ønsker dem, og de som tilber dem, er elskere av onde ting og er verdige til å sette sin lit til slike ting.

Both they that make them, they that desire them, and they that worship them, are lovers of evil things, and are worthy to have such things to trust upon.

Pottemakerens arbeid og menneskets dårskap

7

For pottemakeren, som former myk leire, lager ulike kar med mye møye for vårt bruk: ja, av den samme leiren lager han både kar som tjener til rene formål, og likeledes også de som tjener motsatt hensikt, men hva som er bruken for hver, er pottemakerens dom.

For the potter, tempering soft earth, fashioneth every vessel with much labour for our service: yea, of the same clay he maketh both the vessels that serve for clean uses, and likewise also all such as serve to the contrary: but what is the use of either sort, the potter himself is the judge.

8

Og ved å bruke sitt arbeid uanstendig, lager han en forfengelig gud av den samme leiren, han som litt før selv var laget av jord, og som etter en kort stund vender tilbake til den samme, når hans liv, som ble lånt ham, blir krevd tilbake.

And employing his labours lewdly, he maketh a vain god of the same clay, even he which a little before was made of earth himself, and within a little while after returneth to the same, out when his life which was lent him shall be demanded.

9

Likevel er det ikke arbeidet med mye forsakelse eller hans korte liv som bekymrer ham, men han kjemper for å overgå gullsmeder og sølvsmeder og streber etter å gjøre som dem som arbeider i bronse, og anser det som sin ære å lage imitasjoner.

Notwithstanding his care is, not that he shall have much labour, nor that his life is short: but striveth to excel goldsmiths and silversmiths, and endeavoureth to do like the workers in brass, and counteth it his glory to make counterfeit things.

10

Hans hjerte er aske, hans håp er mer verdiløst enn jorden, og hans liv har mindre verdi enn leire.

His heart is ashes, his hope is more vile than earth, and his life of less value than clay:

11

For han kjente ikke sin Skaper, han som innblåste i ham en aktiv sjel og åndedrettet liv i en levende ånd.

Forasmuch as he knew not his Maker, and him that inspired into him an active soul, and breathed in a living spirit.

Menneskets jakt etter vinning på onde veier

12

Men de anså vårt liv som en lek, og vår tid her som en markedsplass for vinning: for, sier de, vi må tjene på alle vis, selv om det er ved onde midler.

But they counted our life a pastime, and our time here a market for gain: for, say they, we must be getting every way, though it be by evil means.

13

For denne mannen, som av jordmaterialer lager skjøre kar og inngravede bilder, vet at han synder mer enn alle andre.

For this man, that of earthly matter maketh brittle vessels and graven images, knoweth himself to offend above all others.

Avguders tomhet og tilbedelse av det verdiløse

14

Og alle dine folks fiender, som holder dem i underkastelse, er de dummeste, og de er mer ulykkelige enn små barn.

And all the enemies of thy people, that hold them in subjection, are most foolish, and are more miserable than very babes.

15

For de regnet alle hedningens avguder som guder: som verken har øyne å se med, neser til å trekke inn luft med, ører til å høre med, eller fingre på hendene til å håndtere med; og når det gjelder deres føtter, er de trege til å bevege seg.

For they counted all the idols of the heathen to be gods: which neither have the use of eyes to see, nor noses to draw breath, nor ears to hear, nor fingers of hands to handle; and as for their feet, they are slow to go.

16

For mennesket laget dem, og den som lånte sin egen ånd formet dem: men ingen kan lage en gud lik seg selv.

For man made them, and he that borrowed his own spirit fashioned them: but no man can make a god like unto himself.

17

For som dødelig arbeider han et dødt objekt med onde hender: for han er selv bedre enn de tingene han tilber: mens han levde en gang, har de aldri gjort det.

For being mortal, he worketh a dead thing with wicked hands: for he himself is better than the things which he worshippeth: whereas he lived once, but they never.

18

Ja, de tilbad også de mest avskyelige dyr: for sammenlignet med hverandre er noen verre enn andre.

Yea, they worshipped those beasts also that are most hateful: for being compared together, some are worse than others.

19

Verken er de vakre nok til å bli ønsket fremfor dyrene: men de gikk uten Guds pris og velsignelse.

Neither are they beautiful, so much as to be desired in respect of beasts: but they went without the praise of God and his blessing.