1 Krønikebok 10:14
Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
He did not seek guidance from the LORD, so the LORD put him to death and turned the kingdom over to David, son of Jesse.
Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
Og han søgte ikke Herren; derfor dræbte han ham og vendte Riget til David, Isai Søn.
And inquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
And he did not inquire of the LORD. Therefore He killed him and turned the kingdom to David the son of Jesse.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
og han rådspurte ikke Herren. Derfor drepte Han ham, og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
and axed not at the LORDE, therfore slewe he him, & turned the kyngdome vnto Dauid.
And asked not of the Lorde: therefore he slewe him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Ishai.
And asked not of the Lorde, and therefore he slue him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Isai.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
and he inquired not at Jehovah, and He putteth him to death, and turneth round the kingdom to David son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
And not to the Lord: for this reason, he put him to death and gave the kingdom to David, the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
He did not seek the LORD’s guidance, so the LORD killed him and transferred the kingdom to David son of Jesse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Saul døde for sine overtredelser, fordi han hadde vært troløs mot Herren ved å ikke holde Herrens ord, og også fordi han spurte en åndemaner for å søke råd.
13Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
37Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
18Fordi du ikke lyttet til Herrens røst og ikke fullførte hans vredesdom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
6Saul søkte råd fra Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, urim eller profeter.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
26Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
1Herren sa til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har valgt en konge blant hans sønner."
5Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.
35Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
10Ahimelek spurte Herren for ham, ga ham proviant og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
1Det ble hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: "Det skyldes Sauls hus, som er skyldig i blodet av gibeonittene da han drepte dem."
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men et levning av amorittene, og israelittene hadde sverget troskap til dem. Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israel og Juda.
12Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi oss disse mennene, så vi kan drepe dem!'
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg eller åpenbart det for meg, med tanke på at min sønn har satt min tjener opp mot meg for å ligge i bakhold, slik det er i dag.'
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
10han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
10Slik lot Isai sine syv sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: "Herren har ikke utvalgt noen av disse."