David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."
Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the Thirty, and he said: 'We are yours, David! We are with you, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to those who help you, for your God helps you.' So David received them and made them leaders of his troops.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
Og Aanden iførte Amasai, den Øverste af Høvedsmændene, (og han sagde:) Med dig, David, og med dem, som ere med dig, du Isai Søn, være Fred, ja Fred være med dig, og Fred med dine Hjælpere! thi din Gud hjælper dig; da tog David imod dem og satte dem til Øverster for Tropperne.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the captains, and he said, We are yours, O David, and we are on your side, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you. So David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du Jesses sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og gjorde dem til ledere for hæren.
Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Neuertheles the sprete endued Amasai the captayne amonge thirtie, and he sayde: We are thine O Dauid, and holde with the thou sonne of Isai. Peace, peace be with the, peace be with thy helpers, for thy God helpeth the. Then Dauid receaued them, and made them captaynes ouer the men of warre.
And the spirit came vpon Amasai, which was the chiefe of thirtie, and he said, Thine are we, Dauid, and with thee, O sonne of Ishai. Peace, peace be vnto thee, and peace be vnto thine helpers: for thy God helpeth thee. Then Dauid receiued them, and made them captaines of the garison.
And the spirite came vpon Amasai, which was the chiefe among thirtie, & saide: Thyne are we Dauid, and on thy side thou sonne of Isai: Peace, peace be vnto thee, & peace be to thy helpers, for thy God is thyne helpe. Then Dauid receaued them, & made them heades of companies of the men of warre.
Then the spirit came upon Amasai, [who was] chief of the captains, [and he said], Thine [are we], David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace [be] unto thee, and peace [be] to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
And the Spirit hath clothed Amasai, head of the captains: `To thee, O David, and with thee, O son of Jesse -- peace! peace to thee, and peace to thy helper, for thy God hath helped thee;' and David receiveth them, and putteth them among the heads of the troop.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, `and he said', Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came on Amasai, who was chief of the captains, and he said, We are yours, David, we are on your side, O son of Jesse: may peace be with you and peace be with your helpers; for God is your helper. Then David took them into his army and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
But a spirit empowered Amasai, the leader of the thirty warriors, and he said:“We are yours, O David! We support you, O son of Jesse! May you greatly prosper! May those who help you prosper! Indeed your God helps you!”So David accepted them and made them leaders of raiding bands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, mens elven flommet over alle sine bredder, og de jaget bort alle som bodde i dalene både mot øst og vest.
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
19Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
20Noen fra Manasse sluttet seg til David da han gikk med filisterne til kamp mot Saul. Men de hjalp ikke filisterne, for filisternes fyrster sendte ham bort etter å ha holdt råd og sa: "Han kan vende seg mot oss under kampen og forråde oss til sin herre Saul."
21Da David dro til Siklag, sluttet noen fra Manasse seg til ham: Adna, Josabad, Jediel, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai, ledere for tusen i Manasse.
22De hjalp David mot stridstroppene, for de var alle mektige krigere og ble ledere i hæren.
23Dag etter dag kom flere til David for å hjelpe ham, inntil det ble en stor leir, som Guds leir.
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: "Se, vi er ditt eget kjøtt og blod!"
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han holdt seg unna Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige krigerne som hjalp i striden.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
9David ble stadig mektigere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10Dette er de fremste av Davids mektige krigere som hjalp ham sammen med hele Israel til å bli konge slik Herren hadde sagt om Israel.
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
38Fra området øst for Jordan, fra Ruben, Gad og halve Manasse-stammen, kom hundre og tjue tusen menn som var godt utrustet med alle slags våpen.
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
1David mønstret folket som var med ham, og han satte ledere over tusener og hundrer.
2David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
19Da Hadadezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og underkastet seg ham. Syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
1David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder.
18En av de unge mennene svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig kriger, dyktig i tale og vakker å se på, og Herren er med ham."
5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
1David samlet alle prinsene i Israel, lederne for stammene, kommandørene for avdelingene som tjente kongen, overhodene for tusen og for hundre, forvaltningen av all eiendom og buskap til kongen og hans sønner, sammen med hoffmennene, de mektige mennene og alle de tapre krigere i Jerusalem.
2Alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sjelen samlet seg om ham, og han ble deres leder. Omkring fire hundre mann var med ham.
13En budbringer kom til David og sa: «Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
17Benaia, sønn av Jehojada, hadde ansvar for kreterne og peletittene, og Davids sønner var de fremste ved kongens side.
31Fra Efraims stamme var det tjue tusen åtte hundre mektige krigere, berømte menn i deres slekter.
12Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
15Så reiste de seg og gikk fram, tolv for Benjamin og Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids menn.
18Er ikke Herren deres Gud med dere, og har ikke gitt dere hvile på alle sider? For han har overgitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herrens og hans folks føtter.
12Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
13"Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å hente kongen tilbake?"
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
13David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
8Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
16Og ved hans side var Amasja, Zikris sønn, som hadde viet seg til Herren, og med ham 200 000 modige krigere.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
10David ble mektigere og mektigere, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
11David kalte til seg prestene Sadok og Abjatar, samt levittene Uriel, Asaia, Joel, Sjemaja, Eliel, og Amminadab,
12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
3Da kom alle de eldste av Israel til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.