1 Krønikebok 17:16
Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said: "Who am I, LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt og sagde: Hvo er jeg, Herre Gud, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
And Dauid the King went in and sate before the Lord & said, Who am I, O Lord God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
And Dauid the king came and sate before the Lord, and sayde: What am I O Lord God, and what is myne houshold, that thou hast promoted me thus farre?
¶ And David the king came and sat before the LORD, and said, Who [am] I, O LORD God, and what [is] mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
And David the king cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, O Jehovah God, and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Praises God King David went in, sat before the LORD, and said:“Who am I, O LORD God, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
20Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
17"Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
18"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
19"Herre, for din tjener og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene for å gjøre kjent alle dine storverk."
1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker."
15Natan fortalte David alle disse ordene og hele dette synet.
3Men samme natt skjedde det at Guds ord kom til Natan og sa:
4"Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
5"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
6"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
7"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
5og sa: «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
25"For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
26"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.'
7David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus for Herren min Guds navn.
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
18Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
17Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
27Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
28Da svarte kong David: "Kall Batseba til meg." Hun kom inn og sto foran kongen.
7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
26Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
27"Men mon Gud virkelig skulle bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg. Hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
1Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene rundt omkring,
2sa kongen til profeten Natan: «Se, nå bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds ark bor under teltduker.»
17"Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn."
18"Men Herren sa til David, min far: 'Det var godt ment av deg at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn."
15Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
32Så sa kong David: "Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada." Da kom de inn for kongen.
23"La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
7Og det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: ‘Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
24Natan sa: "Min herre konge, har du selv sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
10David priste Herren for øynene av hele forsamlingen og sa: "Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
20David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
7Nå Herre, min Gud, du har latt din tjener bli konge stedet for David, min far. Men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
12Da skjønte David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans kongedømme var blitt opphøyet for sitt folk Israels skyld.
10Og nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte. Jeg har tatt min far Davids plass, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren har lovet. Jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.