1 Krønikebok 17:7
"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Now then, tell my servant David: 'This is what the LORD of Hosts says: I took you from the pasture, from following the sheep, to be ruler over my people Israel.
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
Saa skal du nu sige saaledes til min Tjener, til David: Saa sagde den Herre Zebaoth: Jeg, jeg tog dig fra Faarestien, fra (at være) bag efter Faarene, at du skulde være en Fyrste over mit Folk Israel.
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Now therefore thus shall you say to my servant David, Thus says the LORD of hosts, I took you from the sheepfold, even from following the sheep, that you should be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
So shalt thou speake now vnto my seruaunt Dauid: Thus sayeth the LORDE Zebaoth: I toke the from the pasture behynde the shepe, that thou shuldest be the prynce ouer my people,
Nowe therefore thus shalt thou say vnto my seruant Dauid, Thus saith the Lorde of hostes, I tooke thee from the sheepecoat and from following the sheepe, that thou shouldest bee a prince ouer my people Israel.
Nowe therfore thus shalt thou say vnto my seruaunt Dauid, thus sayth the Lorde of hoastes: I toke thee from the sheepe coate, and from folowing the sheepe, that thou shouldest be captayne ouer my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, [even] from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shall you tell my servant David, Thus says Yahweh of Hosts, I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel:
`And now, thus dost thou say to My servant, to David, Thus said Jehovah of Hosts, I have taken thee from the habitation, from after the sheep, to be leader over My people Israel,
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
So now, say to my servant David, The Lord of armies says, I took you from the fields, from keeping sheep, so that you might be a ruler over my people Israel;
"Now therefore, you shall tell my servant David, 'Thus says Yahweh of Armies, "I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel.
“So now, say this to my servant David:‘This is what the LORD of Heaven’s Armies says:“I took you from the pasture and from your work as a shepherd to make you a leader of my people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til en av Israels stammehøvdinger jeg satte til å hyrde mitt folk Israel, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitet, fra å følge sauene, for å bli fyrste over mitt folk, Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har utryddet alle fiendene dine for deg; jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de største på jorden.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante det, så de kan bo der og ikke lenger bli forstyrret, og onde mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
11helt siden den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg fred for alle dine fiender. Herren forkynner for deg at Herren vil bygge et hus for deg.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
70Han utvalgte sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene.
71Fra å ha fulgt de diende sauene, førte han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’
38‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
4"Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
5"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
6"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
8"Jeg har vært med deg overalt hvor du har vandret, og har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, slik som de størstes navn på jorden."
9"Jeg vil sørge for et sted for mitt folk, Israel, og plante dem, så de kan bo der uten å bli forstyrret. Onde mennesker skal ikke lenger trykke dem ned, slik som før."
10"Og fra de dager hvor jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg tilintetgjort alle dine fiender. Jeg forkynner nå for deg at Herren vil bygge deg et hus."
11"Når dine dager er omme og du går til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg en av dine etterkommere som skal være av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme."
15Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
16'Fra den dagen da jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by i noen av Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg har valgt David til å herske over mitt folk Israel.'"
2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, og han skal fø dem, og han skal være deres hyrde.
24Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.
17Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, gjør alt jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
18så vil jeg opprette din kongstol, slik jeg lovet David, din far, og sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å herske i Israel.’
7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
5og sa: «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
15Men Herren tok meg fra flokken og sa til meg: 'Gå, profetér for mitt folk Israel.'"
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
20Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
24Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal leve etter mine lover og følge mine forskrifter og gjøre etter dem.
16Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
17"Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
4Herren, Israels Gud, har valgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til hersker, og innen Judas stamme valgte han min fars hus, og blant mine fars sønner hadde han velbehag i meg til å gjøre meg konge over hele Israel.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
34David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
25Nå, Herre, Israels Gud, hold også det du lovte din tjener David, min far, og sa: 'Det skal aldri mangle en mann for meg til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.'
6Men jeg har valgt ut Jerusalem, så mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å herske over mitt folk Israel.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids slekt til å sitte på tronen i Israels hus.
5da vil jeg opprette din kongestol over Israel til evig tid, slik jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt som sitter på Israels trone.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
23"La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
35Så skal dere følge ham opp hit, og han skal sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har satt ham til å være hersker over Israel og Juda."