Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
Og Gud sendte en Engel til Jerusalem til at fordærve den, og som han fordærvede den, saae Herren (dertil), og ham angrede det Onde, og han sagde til Engelen, som fordærvede: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel stod hos Ornans, den Jebusiters, Lade.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Yahweh saw, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
and God sendeth a messenger to Jerusalem to destroy it, and as he is destroying Jehovah hath seen, and is comforted concerning the evil, and saith to the messenger who `is' destroying, `Enough, now, cease thy hand.' And the messenger of Jehovah is standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite,
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen menn døde fra Dan til Beersheba.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
18Samme dag kom Gad til David og sa: 'Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.'
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan drev med tresking av hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan ham og gikk ut fra treskeplassen, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
22David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for treskeplassen så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg den til meg for full pris, så plagen kan stanses blant folket.'
23Ornan svarte David: 'Ta den og gjør hva som er godt i din øyne, min herre kongen. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskevognene til ved og hveten til grandofferet. Alt dette gir jeg.'
26David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og han ropte til Herren, som svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan, jebusitten, ofret han der.
30Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
12tre år med hungersnød, tre måneder der du drives bort foran fiendene dine mens deres sverd når deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, med Herrens engel som ødelegger i hele Israels område. Tenk nå over hva jeg skal svare ham som sendte meg.'
13David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor; men la meg ikke falle i menneskehendene.'
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn døde.
11Og de svarte Herrens engel som sto blant myrtene og sa: 'Vi har patruljert jorden, og se, hele jorden er i ro og stillhet.'
12Da svarte Herrens engel og sa: 'Herren over hærskarene, hvor lenge vil du unndra din barmhjertighet fra Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i sytti år?'
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle krigere og ledere og høvdinger i Assyrias konges leir. Så Sankerib vendte med skam tilbake til sitt land, og da han kom inn i sitt guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
36Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyriernes leir. Da folk stod opp om morgenen, var alle der døde kropper.
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter der for Herren, så denne pesten kan stanse for folket.'
34For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
35Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyrernes leir. Da man stod opp tidlig om morgenen, se, da lå alle sammen døde kropper.
7Denne handlingen var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
21Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet med spissene. Da flammet det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
25Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren var nådig mot landet, og pesten opphørte blant Israel.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Uzza ut hånden for å støtte arken, fordi oksene hadde snublet.
10Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han hadde tatt på arken. Han døde der foran Gud.
24Så stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med en mur på hver side.
4Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et tegn på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle de avskyeligheter som blir gjort der.'
5Til de andre sa han i mine ører: 'Gå gjennom byen etter ham og slå. Ha ingen medlidenhet, la ikke øynene deres spare noen.'
11De kalte sammen alle filisthøvdingene og sa: "Send Israels Guds ark tilbake til dens plass, så den ikke dreper oss og vårt folk." For det var en dødelig forvirring i hele byen; Guds hånd lå tungt over den.
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
20«For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»
3Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
1Jeg så Herren stå ved alteret. Han sa: 'Slå på søyletoppen så dørtersklene ryster og klippene faller ned over alles hoder. Alle vil jeg drepe med sverdet. Ingen som prøver å flykte skal komme unna, og ingen som prøver å unnslippe skal klare det.
11Herrens engel kom og satte seg under eiken i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-ætten. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
7Herren sa: Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, over hele jorden, mennesker, dyr, kryp og fugler, for jeg angrer at jeg har gjort dem.
19Engelen svingte sigden på jorden og høstet jordens vinranker, kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
15Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte.